Miamaria:
Gleden ved egen hage
(Miamaria skrev denne i 2005, i sprudlende glede over sin
første sommer i egen hage, den tåler å leses igjen.)
(Tråden) (-Red.)
urra, jeg har endelig en sommer med egen hage!
Når jeg nå har egen hage, kan jeg stå opp om morran, putte linsene i øya så jeg
ser, og rusle ut. På min egen trapp. Så kan jeg gå ned trappa, og følge stien
rundt huset - fram i sola. Strekke meg, oy, så godt å være oppstått i dette
været.
Så kan jeg ta en liten runde i hagen, hva skal jeg prioritere i dag, tro? I min
egen hage har jeg jo forskjellig som trenger å bli tatt vare på, planter jeg
ikke bare får glede av i år, men til neste år og året etter. Det kommer opp
igjen - hvis jeg har litt flaks også. Så jeg tar campingstolen og setter meg
der, mens jeg funderer på dagens gjøremål.
Så kan oksen, den kule oksen med de svære hornene, komme opp foran naustet - da er
det bare å løpe inn i eget hus etter kamera og ned til veien for å ta bilde. Og
når jeg har tatt mange nok bilder av den kan jeg bare snu meg rundt - se på min
egen hage. (Som jeg visstnok deler med samboeren min, men den er bare min når
han ikke er hjemme ) Den er min og så fin (siden den er min) at jeg må ta bilde
av den også.

Så rusler jeg opp igjen, og betrakter den kommende plenen. Det har såvidt begynt
å grønnes, det vokser flekkete og den er ikke helt jevn. Men hva gjør vel det
når det er MIN egen plen, i min egen hage? Den holder tross alt på å bli GRØNN!
Det er deilig å ha egen plen. Den plenen har jeg planer for nemlig, der skal jeg
ha sånn tennisball-stang, og der kan jeg ligge og sole meg hvis jeg er slapp en
dag og der kan jeg grille og der kan jeg spise meg innover med blomsterbed...
Så kikker jeg ned på platå 2, der er det verre, men det gjør ikke så mye for jeg
vet jo akkurat hvordan det skal bli der til neste år. Da skal det bli plen der
også istedenfor alt ugresset (som med milde øyne er kule strå ), med sti og
greier, akkurat som øverst. Det blir flott, ja.
Deretter sklir blikket lenger ned på tomta, og føttene tar kroppen nedover -
huhei, her blomstrer det enda mer i jordbærlandet, og den som har knytt seg er
da tydelig blitt litt større? Åh, den dagen første bæra blir moden DA blir det
fest, altså. Røsker opp en reddikstilk for å se hvor langt de har kommet, det
var ikke imponerende akkurat... Men jeg tørker bare bort jorda og biter over
stilken (ingen kul ennå, nei ...) - reddiksmak er det såvisst. Hjemmelaget
reddiksmak!
(Og så jeg som egentlig ikke en gang liker reddik...)
Den gamle plenen må gjøres noe med, der er like mye høymuggel som gress nå, det
er bare å lete fram gressklipperen. Det tar sin tid, men med åpne vinduer så jeg
hører live8-konsert hver gang jeg har pause (som egentlig er ganske ofte, for i
min hage bestemmer heldigvis jeg), så går det fint. Jeg skulle riktignok ønsket
at fluene skjønte hvem som bestemmer her, men. De er tross alt gjester i min
hage, litt mer høflighet kunne kanskje gjort seg (fra begge parter?).
Det er jammen kjekt med egen hage. Nå kan jeg følge med MINE planter, og se at
arbeidet jeg gjør lønner seg. Plantene vokser, de lever og de blomstrer. Hvis
jeg steller fint med dem og har litt flaks i tillegg, så kommer de opp og er
enda flottere til neste år. I tillegg får jeg gjester som sommerfulger og sånt,
og det er ekstra koselig.
Ja, jeg til og med gravde opp den ekleste larve (eller hvadetnåvar) i jorda i
dag - men hyle? Nei, det måtte være gledeshyl i så fall, over at det lever nedi
jorda i min hage. Meitemarken har kjempekår, hvertfall er det så mange og så
store eksemplarer at jeg kunne solgt til sportsfiskere, sikkert. (Men sjøl må
jeg ha mannfolk med for å tre på kroken...) Oy, tenk jeg har ikke vært på fiske
i år. Ikke på sjøen, ikke i vann. Jeg er alt for opptatt med hagen.
Kan man rett og slett gro fast, tro?
- Jeg er sannelig ikke sikker på om det hadde gjort så mye.
Ha en fortsatt trivelig sommer!
 UBC Botanical Garden
Dagens planteportrett
|
Nyheter:
Fotojakt hos David Austin

Forslag til ukemenyer

Hagen på Kleiva

Stephens løkportretter

Sigrid og storkenebb

Vidar G i lokalavisen

Den hagegale Selma Lagerlöf

|