info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden De hagegale Kronikker November 2007 - Husk, det er lys lenger fram

November 2007 - Husk, det er lys lenger fram

E-post Skriv ut PDF
Selv om jeg er født seint på høsten, så må jeg straks bekjenne: Dette er ikke min favorittårstid! Eller, kanskje er det riktigere å si det slik: Jeg har et litt anstrengt forhold til november. For - høsten er vakker med sin gylne og fargesprakende palett. Jeg setter stor pris på sopp- og bærturene ut i høstnaturen, uansett hva utbyttet måtte bli. Jeg nyter også å høste og spise mat fra egen hage: Rips, bringebær, solbær, jordbær, poteter, grønnsaker og kryddervekster av ymse slag. Jeg føler meg både takknemlig og rik som kan fråtse nærmest uhemma av markens grøde, og jeg føler stor ydmykhet over en slik gavmildhet fra naturens hånd som vi opplever om høsten. Og om tida eller været skulle hindre meg i å plukke all bæra i hagen, så er det alltid en glede å kunne dele det som er igjen med alle småfuglene som kommer i store flokker på denne tida, på jakt etter alle godbitene som fortsatt finnes i hagen min.

Men nå har vi gjort oss ferdige med oktober. Med ett er alle de flotte fargene og alle de varierte, trivelige og høstlige utesyslene over for denne gangen. Nå ligger naturen der, ribbet og naken, trist og kald. Og så skriver vi november…

November er måneden som ligger litt på sidelinja i forhold til årstidene. Noen ganger er den en klar og tydelig høstmåned. Andre ganger er den en overbevisende vintermåned, og atter andre ganger er den liksom en egen årstid i seg selv. Dette er noe som varierer fra år til år og fra sted til sted. Selv liker jeg best en vinterlig november, ganske enkelt fordi snøen kan gjøre novemberlandskapet lysere og dermed også litt lettere. For november har sin egen tristesse. Den har noe mørkt, melankolsk og mollstemt ved seg, noe som til tider kan gjøre oss nedstemte og til og med triste…

I år føltes høsten ekstra lang og hustrig her på våre kanter. De siste par månedene har det vært mye regn og lite sol, og vinteren har allerede vært på et par snarbesøk. For få dager sia stilte vi klokka fra sommertid til vintertid. Med dette er dagene blitt enda kortere og enda mørkere. Bare på den siste uka har mørketida rykket et merkbart steg nærmere…

Og det er da de negative tankene kan komme snikende. Tristhet og vemod tar tak i kroppen ved tanken på alt det levende, spennende og vakre som er over for denne gangen. Det er borte, avslutta, over og ut, og mye av det vil ikke komme tilbake heller.

I litteraturen er denne tida blitt skildra av mange forfattere, kjente som ukjente. På ulike måter beskriver de høsten med alle dens nyanser. I diktet "Lys langs en fjord," skildrer Senjadikteren Helge Stangnes tida som vi nå er inne i, på denne måten:

'Det mørkne mot vinter som lenge skal vare,
- en sommar blei borte, en haust e på reis,
og leia er lagt der vi alle må fare
som tvungen turist på et år underveis'


Dette er ord som taler til det innerste i oss. Vi veit jo at det er slik det er, at det er slik det må være. Dette er forutbestemt og fastspikra i livsleia vår. Alt som har sin begynnelse, har også sin naturlige slutt. Sånn er livets syklus: På samme måte som "tider skal komme, tider skal henrulle," så kommer og går årstidene. Det er like sikkert som amen i kirka!

Og plutselig greier jeg å se lengre fram enn til min egen nesetipp. Nå ser jeg alle de nye sjansene som ligger der, faktisk rett foran nesa mi. Nye muligheter som bare venter på å få slippe til, som bare venter på å bli plukka opp, på å bli brukt…

Jeg løfter blikket og kjenner etter. Og der og da finner jeg tilbake til sommeren, den sommeren som jeg har inni meg. Selv om den har vært på sparebluss ei tid nå, så har den ikke forlatt meg, for den er sterk, sta og uovervinnelig. Nå kjenner jeg tydelig at den er der, og at den venter på å få slippe til, venter på å få slippe ut.

Men først skal naturen ha seg en pause, en velfortjent kvil. Og det samme skal jeg og alle dere andre hagegale og hageglade. For vi trenger vel en pause vi også nå, vi som har stått på med hage og haging i månedsvis? Nå kan vi sannelig tillate oss å slappe av fra alt hagearbeid en periode. Kanskje skal vi konsentrere oss om innerommet i noen uker? Vi kan bruke tida på hverandre, på hyggelige samvær med familie og venner, lesing, skriving, snekring, sying, strikking. Det er nok av trivelige gjøremål å finne på i denne tida. Og i påvente av alle de positive og spennende hageopplevelsene som ligger midt i leia foran oss og bare venter på å bli aktivisert igjen, kan vi jo ta i mot utfordringa fra Helge Stangnes, slik han sier det i siste verset av diktet sitt:

'Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre
som bål imot natt på ei vinterkald jord
der frosten skal vike når menneskevarme
får nå gjennom mørket - som lys langs en fjord.'


Eller - som en annen nordnorsk forfatter sier det: Husk,
'Det er lys lenger fram!'
Ha en fin november!
Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:24