info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Planter Mat- og nytteplanter Portretter Vitis (druer) - Hardføre og tidligmodnende druesorter

Vitis (druer) - Hardføre og tidligmodnende druesorter

E-post Skriv ut PDF
Druer er det fruktslaget som er mest dyrket i verden. Kjært barn har mange navn heter det i mange sammenhenger. Det gjelder også i forbindelse med drueplanter som ofte betegnes med vindrueplante, vinstokk, vinranke og drueranke.

Den aller største delen av verdens drueproduksjon brukes til vin, men druene brukes også som spisedruer, til druesaft, gele og rosiner. Utendørsdyrking av druplanter i Norge har vært veldig beskjeden, men nye hardføre og tidligmodnende sorter gjør det nå mye enklere å lykkes med dette i våre klimatisk beste strøk. Det har særlig vært problematisk å få fullmodne druer i vår korte og kjølige sommer, selv ved dyrking langs lun og solrik sørvegg. Bedringen i sortsutvalget skyldes nye sorter fra Latvia, Russland, USA og tildels Tyskland og Ungarn. Fra Latvia har hardføre spisedruesorter som Zilga, Guna og Supaga vist seg svært velegnete i vårt klima. I Glåmdalen, på strekningen Kongsvinger - Elverum, har mange lykkes med å få modne druer av Zilga i slutten av september.

Zilga

Zilga er en svært kraftigvoksende og produktiv latvisk sort som er herdig ned mot -25 til -35 grader. Druene er blå og middels store på middels store klaser og de modner ca 20. september. Smaken er god og kan minne litt om blåbær. De store bladene får en vakker rødfarge om høsten slik at sorten har stor prydverdi. Planten foretrekker litt sur jord. Utmerket sort for kalde innlandsstrøk, spesielt dyrket ved vegg. Druene kan brukes til rosevin. Det er gode erfaringer med sorten i Kongsvinger- Elverumområdet.


I Russland hvor vodka er mer populært enn vin er interessen for spisedruer større. Her er det mange svært velsmakende sorter å velge blant. Korinka Russkaja med svært små kjernefrie druer, Alioshenkin med enormt store klaser samt Kuzminski og Kosmonaut.

Alioshenkin

Alioshenkin er en middels kraftigvoksende russisk sort som er herdig ned mot -14 til -18 grader. Druene er gule og vel middels store på store klaser. Svært god spisedrue med små kjerner. Lett syrlig smak med en sprø, fin konsistens. Sorten er produktiv og modner ca 15. september. Egner seg også godt som tidlig modnende sort i veksthus, hvor klasene kan bli svært store, ofte over 1 kg. Hovedsort.


Hasansky Sladki er vår tidligste modnende druesort som dessuten er veldig vinterherdig. Druene er små men har søt god smak. De har også høyt c vitamininnhold slik at de egner seg utmerket til druesaft. Druesaft og blåbærsaft har som kjent høyt innhold av antioksydanter. Druene kan også brukes til rødvin. Planten er svært dekorativ med tidlige rødfarge på bladene og egner seg utmerket til pergola.

Hasansky Sladki

Hasansky Sladki


Sorter fra Minnesota og Wisconsin i USA er svært vinterherdige. De tidligste sortene går fint i vårt klima, slik som den kjernefrie spisedruen Somerset Seedless eller Skandia, som er interessant til rødvin.

Somerset seedless

Somerset Seedless (ES 12-7-98) er en svakt til middels sterktvoksende sort fra USA og den er herdig ned mot -20 til -35 grader. Druene er rosa og små på små til middels store klaser. Svært god og aromatisk smak på druene som er kjernefrie. Sorten er produktiv når det er varmt vær under blomstringen og modner ca 20. september. Også aktuell som en tidligmodnende sort i veksthus, ikke minst i kalde innlandsstrøk. Druene har også den fine egenskapen at de har god smak litt før de er fullmodne. Hovedsort.


Sorter fra Tyskland og Ungarn er ikke så herdige og anbefales mer for dyrking i kyststrøk. Rondo er hovedsort til rødvin i Danmark. Bolero er også velegnet til rødvin, men pga lavere syreinnhold i druene er de også utmerket som spisedruer. Solaris er en god sort for hvitvin. Fra Ungarn vil vi framheve Esther som en god spisedruesort mens Kristaly egner seg både som spisedrue og til hvitvin

Bolero

Bolero er en kraftigvoksende tysk sort som er herdig ned mot -15 til -20 grader. Druene er blå og store på store klaser. Sorten er svært produktiv og er en utmerket rødvinssort. Druene har mindre syreinnhold enn Rondo, slik at de er bedre egnet som spisedrue. Druene modner ca 5. oktober langs vegg. Vinegenskapene gjør det svært interessant å dyrke sorten på åpen mark i klimatisk gunstige områder langs kysten nord til Molde. For å få fullmodne druer, er det viktig at en dekker med plast i druesonen vår og høst. (se dyrking, klimaforbedrende tiltak)


Dyrking langs sørvegg eller mur gir bedre muligheter for å lykkes med varmekjære drueplanter. De tidligste sortene vil imidlertid modne på åpen mark i klimatisk gode strøk. Hvis en bruker enkel for for plastdekking vår og høst som bildet nedenfor viser, vil en få atskillig tidligere modning av druene.

Plastdekke

Hvis en har planter i Guyotsystem, er det veldig enkelt å montere et slikt plasttelt som vi ser på bildet her. Et gjennomsiktig plastflak på hver side kan lett settes sammen ved hjelp av klesklyper med jevne mellomrom på en av ståltrådene. Det er fordelaktig å plassere plasten så lavt at den når ned til bakken, slik at beskyttelsen mot sen nattefrost blir best nulig.


Det er mange måter å forme drueplantene på. Opplysninger om dette, samt nyttig informasjon om beskjæring finnes på nettsiden under 'dyrking'.
Rusvik Druer

Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:13