info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Ipomoea batatas

E-post Skriv ut PDF
Ipomoea batatas

I og med at vi har fått tak i frø fra denne lekkerbiskenen, så har jeg søkt på nettet etter opplysninger om den. Selvfølgelig så er det mest stoff om søtpoteter til matbruk, så jeg har nå oversatt så godt jeg har kunnet, og utelatt det som jeg mener at vi ikke har sånn veldig behov for å vite. En av tingene vi ikke trenger å vite var jo at den er fin til grisefór

Søtpoteten kom opprinnelig fra sør-Amerika, og ble spredt til andre steder av verden via sjøveien. Nå er den dyrket vidt i mange tropiske og mange godt tempererte land som i USA, men den er dyrket mer i sørvest Asia enn i noen andre steder i verden. Den er lett å dyrke – antageligvis lettere enn noen annen matplante. Pålitelig – gir alltid avling, den vokser raskt – noen arter gir avling på bare 3-4 mnd. Den vokser bra i både tørre og våte omgivelser. Den vokser ved sjøen, og noen arter vokser til og med over 1500 meter. Har også veldig lite sykdommer.

Bladverket er den viktigste delen av planten fordi det er her energien blir laget, og den lagres i rotknollene. Bladverket har en lang tynn bladstilk, og bladformen varierer – fra ingen ”fliker” til 3-4 stykker. De fleste blader har en spiss form. En enkelt plante kan også ha flere bladformer. Søtpotetens stamme er tynn og bøyes lett. Man kan knipe av stiklinger da den lett røter seg og skyter nye blader fra bladfester. Røtter kan også gro ut fra stammen på stilker/knopper som ligger på/i jord. Rotknollene varierer veldig i størrelse, form og farge på kjøttet/skallet mellom forskjellige sorter. De minner mye om våre poteter med øyne og groer. Når planten har vokst seg stor, så kan den danne hvite eller lilla blomster. Noen ganger dannes det frø, og disse ligger i en liten kapsel som åpner seg når den er moden. Antallet frø ligger mellom 2-4 brune el sorte frø med skarpe kanter.
 

Samplanting fra Lines galleri
Spragle og Ipomoea batatas: Blackie og Marguerita

Stiklinger er den vanligste måten å produsere planter på – som regel topp-stiklinger, men man kan også bruke: - Stiklinger av stamme med blader fra den miderste delen av planten – de beste er de som har dannet nye skudd fra bladfester. - Noen tar også stiklinger og lar de ligge en uke til bladene har visnet, og deretter planter dem. - Noen tar en bunt med stiklinger og legger dem i skyggen dekt til med gress e.l. Noen ganger vokser det røtter ut fra de tildekte bladfestene. - Det går også an legge knollen på et skyggefullt sted, og deretter brekke av skuddene som vil komme og plante dem. - Man kan også kutte knollen opp når det er kommet skudd på den, og deretter plante skuddene med en knollbit på.

Det er kanskje også greit å vite at knollen som man tar stiklinger av bruker opp sin energi, og dør til slutt.

Søtpoteter foretrekker å bli plantet på samme måte som vanlige poteter – løs jord, god drenering og gjødsel. Man kan gjerne ha litt gress eller annet plantemateriale i bunnen, da det vil danne varme og det gjør at de vokser bedre. Det er flere varianter når det gjelder lengde på stiklingene. Noen bruker dem ca.30 cm lange, andre tar stiklinger som har 5 bladfester der de begraver de 3 nederste. Plantedybden varierer også – noen planter dem 30 cm dypt, men andre planter dem bare 6 cm dypt. Det er også vanlig å plante 2-5 stiklinger sammen.

Søtpoteter vil vokse i mange klimaer, men vokser ikke hvis det er for kaldt. Den liker temperatuer på 24 grader C eller mer, med mye sol og varme netter. Den slutter å vokse hvis temperaturen faller under 10 graderC. Den kan imidlertid dyrkes i kaldere klima hvis sommersesongen er 4-5 mnd lang og uten frost. Det er greit med tørke rett før de skal høstes, men det er ikke bra med tørke 50 dager etter planting – det er da lagringsrøttene dannes.

Søtpotetene er klare for innhøsting når: bladene begynner å bli gule og faller av eller at en del av knollen kuttes av og saften ikke absorberes raskt. De skades lett, så vær forsiktig når du graver de opp.

Når det gjelder lagring av søtpoteter, så tåler de det dårlig. Det er ikke vanlig med langtidslagring. Man kan imidlertid lagre dem for kortere perioder – men da må man herde dem først. Det man da gjør er å gi dem høy temperatur på ca.29 grader C i fuktig luft i 4-7 dager. Man kan gjøre dette inne, men luften MÅ sirkulere. Etter en uke så har skinnet blitt tykkere/hardere slik at sopp ikke får grobunn. Nå må man flytte dem til et sted som ikke er varmere enn ca 16 grader C. Temperaturen må ikke gå under 10 grader C, da de vil bli skadet a v lavere temperatur. Man kan ikke lagre dem for lenge, ca. 4 uker. For å teste om de er blitt herdet, så kan man skyve på skinnet – hvis det ikke slipper lett, så er den herdet. Man ser det også på om øynene har fått lilla farge, samt at skinnet ser tørt og svampete ut.

Så frøene 3-4 uker før sist ventede frostnatt. Legg frøene i varmt vann i 24 timer før sådd - skarifiser dem gjerne. Plant dem gjerne i potter som du kan sette rett ut for å unngå å forstyrre røttene ved utplanting. Frøene dekkes såvidt. Hold frøene fuktig - dekk til med clingfilm e.l og bruk gjerne undervarme. Frøene spirer etter 7-14 dager ved ca.21 grader C.

Lykke til!

Tråden (10 feb 2006)

Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:35