info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Bladlus

E-post Skriv ut PDF

Bladlus

Bladlusene er lite populære hos de hagegale. De suger plantesaft av plantene, spesielt på unge skudd og blader, og kan gjøre stor skade på plantene. De formerer seg fort, og selv om hver hunn bare produserer 50 unger, kan en enkelt bladlus gi opphav til 34 millioner individer om alle overlever og formerer seg!

Det finnes 222 kjente bladlusarter i Norge. Lusene er mellom 0,5 og 7 mm lange, og er ofte pæreformede. De finnes i flere farger, grønne, sorte, brune og rosa/røde. De fleste bladlusene har en såkalt generasjonsveksling hvor utviklingen skjer dels fra befruktede og dels fra ubefruktede egg. De befruktede eggene overvintrer, og av disse klekkes det bare hunner. Først om høsten produseres det hanner. Både hunn og hannlus kan produsere vinger. Dette gjøres når kolonien har oppnådd en viss størrelse. De vingede individene har som oppgave å spre arten til nye vertsplanter.

LusBladlusene har mange fiender blant innsektene. Eksempler er marihøner, blomsterfluelarver, snylteveps, gullvinger og krabbeedderkopper. De blir også angrepet av en rekke sopp, virus og bakterier.

Bladlusene skiller ut honningdugg som er ettertraktet næring for andre innsekter, spesielt for maur. Mauren holder derfor parasitter og rovdyr borte fra lusekoloniene.

Bladlusangrep kan føre til unormal vekstdannelse hos noen planter. Det er rundt 250 virusformer som går på planter, og bladlusene kan overføre ca. 65 % av disse.