info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Planter Roser Portretter Rose 'Long John Silver'

Rose 'Long John Silver'

E-post Skriv ut PDF

Long john silver

Inspirert av Gunn-Torill sitt portrett av 'American Pillar' vil jeg gi en liten beskrivelse av en rose jeg har falt for, 'Long John Silver':

Rosegruppe: Setigera-hybrid, storblomstret klatre-/slyngrose
Introdusert av: Michael H. Horvath (1934).
Blomster: Rent hvite. Store og tett fylte. Fra midten av juli.
Duft: Middels sterk. Uvanlig. Ubestemmelig.
Bladverk: Lyst grønt. Karakteristisk opphøyde "ribber" mellom bladnervene.
Vekst: Vokser svært raskt, gjerne 3 meter i sesongen.
Herdighet: Sone 4 (?)

Long john silver

Long john silver

Erfaringer:
Jeg opplevde denne rosen første gang i 2003 i rosehagen ved Dømmesmoen, en tidligere gartnerskole ved Grimstad som nå rommer blant annet Norsk Hagebruksmuseum. Rosen var der omkring 50 cm høy, jeg lurer på om de bekjærer klatrerosene med gressklipper , og hadde en blomst, som jeg festet meg ved.

Rosen ble plantet på hytta i Høvåg, Lillesand, etter et impulskjøp på Randesund Planteskole (det har blitt en del av dem ...) påsken 2004. Første sommeren vokste den omkring 2,5 meter, men blomstret ikke, da den bare setter blomster på fjorårsved. I år (2005) blomstret den rikelig i klaser på opptil 10 store blomster.

De runde knoppene sprang ut svært langsomt. Det tok 1 1/2 - 2 uker fra fargen viste seg i knoppen til blomstene var åpne, selv i god "sørlandssommervarme". Men den som venter på noe godt ... Blomstene åpnet seg i en perfekt spiralform – utvilsomt en arv fra pollensorten, tehybriden 'Sunburst'. Etter hvert bøyde kronbladene seg bakover slik at blomsten fikk en flattrykt ballform. Fargen er det hviteste jeg har sett blant roser, helt uten fargestikk. Blomstringen var bare såvidt kommet igang da ferien var slutt, og jeg går ut fra at rosen sto i blomst ut august, kanskje lengre.

Duften. Hva skal jeg si? Sterk, eller middels sterk og spesiell. Uvanlig. Jeg kan ikke bli enig med meg selv om den var bare behagelig. Kanskje en av få roser med maskulin duft?

Bladverket var friskt og lyst grønt til mellomgrønt. Svakt blankt ("silke") med karakteristiske opphøyde felter mellom bladnervene. Tror dette er en av de få roser jeg kunne kjenne igjen kun på bladverket.

Rosen har vært helt sykdomsfri de to sesongene jeg har hatt den. Det ser også ut til at skadedyr langt foretrekker andre sorter hos meg.

Overvintringen var helt problemfri, til tross for at andre roser ('Heidelberg', 'White Nights') hadde noe vinterskader. Men en vinter er noe spinkelt grunnlag for å uttale seg om herdigheten generelt.

Litt bakgrunnsstoff
Michael Horvath (ungarer utflyttet til Usa) er en av få roseforedlere som har brukt R. setigera, prærierose, i avlen. Andre som har gjort dette er Rudolph Geschwind (han med 'Geschwind's Nordlandsrose', 'Erinnerung an Brod' m.fl.), Isabella Preston og Jan Böhm. Alle disse brukte rosen for å oppnå god vinterherdighet, og setigera-hybrider regnes blant de aller mest vinterherdige i Usa. I Skandinavia oppgis herdigheten til sone 3-4, men er det noen grunn til at 'Long John Silver' ikke skal være like herdig som 'Geschwind's Nordlandsrose' som i hvert fall klarer sone 5?

Horvath introduserte minst elleve setigerahybrider mellom 1925 og 1955. De fleste er ute av handelen og noen trolig tapt*. Jeg har vært borte i 'Dobloons' og 'Jean Lafitte' hhv. en gul og en rosa klatrerose. Oppmerksomme lesere av Robert Stevensons "Treasure Island" vil ha lagt merke til at alle navnene her stammer fra den boken. Et av de få innslagene av maskuline navn i rosehistorien.

Det kunne vært interessant å høre om flere her har erfaringer med denne rosen. Har noen prøvd den i innlandet? Og hva med oppfatninger om duften?

*) Kilde: Charles Quest-Ritson, "Climbing Roses of the World" 2003, tilgjengelig fra Amazon, m.fl. - Anbefales!

Rosene mine
Flere rosebilder
Tråden
Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:21