info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden De hagegale Kronikker August 2009 - August – moden sommer!

August 2009 - August – moden sommer!

E-post Skriv ut PDF

Vi er på samme plass i livet, august og jeg! Begge er litt passelig over midten, og begge er herlig modne! Modenhet er utvilsomt ment for å nytes, så la oss gjøre det, her og nå!

I august er ”har lyst til"-, og "må gjøre"- tiden over. Hageenergien daler noen hakk, og tanken på stolhaging blir mer fremtredende! Noen er såre fornøyd med hva de rakk, andre innser at de må ha et år til - minst, for nå sine drømmer! Slik skal det være, så bli med ut i augusthagens lange varme dager fylt av søt smak og duft, og la oss nyte den sammen.
 
Morgenens stillhet med friske enkle lukter og klare farger, etterfølges av ettermiddagens bris, vindpust som gir oss flyktige sanseinntrykk av et utall dufter. Den høye solen viser oss de mest fargesterke blomstene, før kvelden pirrer vår nese og hjerne med fyldige sensuelle inntrykk, og lar de lyse farger tre frem! Hvilke herlige dager vi har i vente!


Augustminner

Mormors hage var stor – slik den alltid er for en liten pjokk. I den lærte jeg augusts skjønnhet å kjenne! Kokken 10 hver morgen gikk vi ut i hagen. Natteduggen hadde tørket, og planter og frukter var saftspente. Det skulle plukkes inn til dagens måltider, og det skulle høstes til vinterens forråd! Frukt, bær og grønnsaker til matauk var mormor glad i, men i ekte bondegårdshagestil dukket det opp løkplanter og stauder mange plasser.


Mormor var aldri på noe hagesenter, alle løker og planter var gaver eller tilbyttet. På vår faste morgenrute fikk jeg høre om hostan fra Ingrid – hosta – merkelig navn for en 8 åring! Det var Inula, den høye gule, breiskolm, løpstikke, lupin, tigerlilje og fredløs. Rare navn! Mormors store blomsterstolthet het Peon – den overlevde ikke generasjonsskiftet! Mormor lærte meg familien å kjenne på denne måten. De fleste planter var fra skyldskap, som tremenninger, kusiner og gammeltanter, men også fra venner i nabolaget. Alltid fulgte det med morsomme historier knyttet til giveren, fine ”huskeknagger” for en ung i familien det.


Både mormor og jeg visste hvor hagerunden skulle ende, men hun var nøye på at hele hagen måtte gås over først. Det måtte sjekkes for bladlus og snegler, råtne blad og frukter måtte fjernes, hun hadde stor respekt for hundedagene, eller råtemåneden, som hun kalte den. Så endelig første forventede stopp, sukkerertene! Jeg fikk lov å plukke ut ertene, en etter en, for å nyte friskheten og søtsmaken! Skolmene tok mormor. Neste stopp var bringebærhekken med de små lyse søte, Asker het de. Finalen var i det i det lille jordbærlandet. Det som var lagt i skyggen av bringebærhekken for å strekke ut sesongen. Senga Sengana. Himmelsk navn og smak!

40 år senere tusler jeg rundt i egen hage, eller rettere ”hage to be”. Jeg trenger nok et år eller 10, før min hage når sin august, men fryder meg daglig over veien jeg skal gå. Jeg kan ikke huske at mormor noen gang satt i en hagestol, men at hun nøt hvert øyeblikk er jeg ikke i tvil om. Som de fleste av oss hagemennesker, trivdes hun best når hun puslet rundt på sin tildelte plass på jorden.

Denne august skal jeg pusle litt rundt med frøinnsamling til høsten og vinterens frøbytte. Kanskje så noen 2 åringer. Plukke deilig rips, solbær og stikkelsbær. Det blir en ny vindunk i
høst, 6 kg hvitrips ligger allerede i fryseren. Jeg skal nyte julipærene, plommene og sommereplene. Kapphøste med måkene de siste moreller og kirsebær. Ta noen notater og bilder over stauder som nok hadde gjort seg bedre på en annen plass. Sette noen stiklinger, må ha litt å passe på i vinter. Får kanskje spandere på noen nye vårløker i år også, ja og så... pusle - nyte!

Og skulle det bli regnvær en dag, monteres hengekøya inne. Et godt pledd, noe gode hageblader, en notatblokk, og noe smågodt fra haven, så ligger alt til rette for en fin augustdag!

Sist oppdatert søndag 27. september 2009 09:28