info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Planter Roser Artikler Verdifulle, men litt ukjente roser

Verdifulle, men litt ukjente roser

E-post Skriv ut PDF

Denne artikkelen er en samling av innlegg Dag har skrevet i en tråd på forumet, om verdifulle men ukjente roser. Hvert inlegg har også fått svar, andre brukere har skrevet sine erfaringer og diskutert, men dette er ikke tatt med i denne artikkelen. Du kan imildertid lese disse selv, ved å gå til denne tråden.  

'Robbie Burns'
Her er en tdligblomstrende Austinrose fra 1985 - en spinosissima med florlette kronblader og rosa farger som sakte går over i mere hvitt, en nydelig komposisjon. Pollenbærerne er et kapitel for seg. 'Robbie Burns' blir opp til 150 cm og på bilder virker den tett og fin. Den beskrives av Austin som "extremely winter hardy".

Det er riktig at Austin har lagt mere vekt på å dyrke fram syksdomsresistente roser de senere årene. Men allerede for 25 år siden hadde jeg en bra samling med Austinroser. Min erfaring er at de i snitt har færre sykdommer enn mange andre roser. Det er jo sa mange som har Austinroser, så erfaringene varierer, selvfølgelig.

 

'Rosa Laevigata'
Den kan formes som en vakker kjempebusk. "Oppdaget" først i Kina og i Vietnam. Rosen har mange navn, bl.a. Cherokee Rose' og 'Camellia Rose'. Denne rosen sies å være veldig frisk. Umiddelbart vil man tro at en villrose er veldig hardfør, men jeg ror ikke denne er det. Likevel opplevde jeg den så flott at jeg gjerne skulle prøve den i egen hage. eg synes også det er noe eget og verdifullt med arter og artshybrider.

 

'Indra'
For ca. 8 år siden kjøpte jeg denne rosen hos den dyktige gartneren Haukebø i Molde. I disse årene har den stått inneklemt hos meg og ikke trivdes særlig godt. Men den har aldri gitt opp håpet om å få en bedre plass. I år har den gitt opp håpet og heller valgt å gi meg mere blomsterglede enn noen gang.

Det er en Tantau-rose fra 1931 og blir ikke særlig høyere enn 2 meter selv om den er en klatrer. 'Indra' har bare svak duft, men til gjengjeld er den frisk og produserer marsipanlignende renrosa blomster. Den har meget lang blomstringstid midt på sommeren, men remonterer ikke. Og så tåler den ganske så mye regn. H5?

 

'Olkkala'
Oppkalt etter landsbyen som ligger 4 mil nordvest for Helsingfors. Den ble funnet der i 90-årene.  Senere har de funnet en variant som har halvfylte blomster og som er dypere rosa på en forlatt tomt i et boligfelt i Helsingfors. Ellers helt lik.


'Olkkala' kan bli 2 meter høy og er like hardfør som 'Frankfurt'. Hver blomst holder i fire uker, så den har lang blomstringstid. Man tror det er en Francofurtana. Den setter nydelige mørkerøde nyper. Sunn og sterk - attraktiv. Om 'Olkkala' dufter, er jeg ikke sikker på, men jeg tror det.

 

 'Zoé'
'Zoé' har ukjente foreldre, men det er en gammel rose. Den har godt med mose eller kjertelhår, både på knopper og stilker. Middels sterk duft, er ikke spesielt regnsterk. Blir 2 meter høy og går bra til sone 4. Zoé var en bysantisk keiserinne som levde på 1000-tallet. Når hun tok imot gjester, strødde hun masse roser på gulvet i venterommet (du kan jo ta med ideen til din fastlege ;) ).

 

Jeg har ofte undret meg over hvorfor mosrosene får så liten oppmerksomhet. De har liksom alle kvaliteter. Men jeg er der jeg også - liksom ikke revet med av en eller annen grunn. Roser med litt forsiktige spettede kronblader synes jeg virker spennende,'William Baffin' og 'Morden Ruby' er eksempler på det. 'Célina' hadde jeg i flere år og den står blant de første på min ønskeliste igjen:

 'Célina'

Man er litt usikker på opphavet, men man tror det var Hardy, Frankrike i 1855. Sannsynligvis fantes
den lenge før den tid. Mosroser kan bli høye, men denne blir bare litt over meteren. Fargen og de spettede kronbladene gjør denne rosen attraktiv. Det kan også finnes hvite streker ut fra sentrum. "Mosen" sees ikke så godt på dette bildet, men den er dekket av mose både på knopper, begerblader og stilker. I tillegg setter den røde nyper. H4-5. 'Célina'

Man er litt usikker på opphavet, men man tror det var Hardy, Frankrike i 1855. Sannsynligvis fantes
den lenge før den tid. Mosroser kan bli høye, men denne blir bare litt over meteren. Fargen og de spettede kronbladene gjør denne rosen attraktiv. Det kan også finnes hvite streker ut fra sentrum. "Mosen" sees ikke så godt på dette bildet, men den er dekket av mose både på knopper, begerblader og stilker. I tillegg setter den røde nyper. H4-5.

 

 'The Shepherdess'
er en Austinrose fra 2005. Bildet her er fra besøket hos Austin i fjor. Det er en rose som står på min ønskeliste. En opprett, buskete rose som vil være idiell i forkant av bed. Duften er herlig med et hint av sitron. TS har sitt navn etter en karakter i Sir Philip Sidney´s arkada som ble publisert i 1593. Rosen blir ca. meteren høy.

 

Rosefolk kaller dem "Sirkusroser". De har grelle farger og noen synes de er vakre. G. Delbard (Frankrike) driver en familiebedrift og har krysset fram mange helt spesielle roser. Delbardrosene begynner å bli ganske godt kjent rundt i verden, f.eks. i Australia. Delbard krysser fram roser i ulike kolleksjoner som går på duft, farger, moter, osv. 2009-kolleksjonen består av de såkalte "Couture - rosene". Den rosen jeg presenter her tilhører "Malernes rosekolleksjon" og jeg har to av dem. Den ene har jeg i en krukke der den trives godt, for jeg tar den inn om vinteren, den andre som heter 'Henri Matisse' har stått ut i noen år, overlevd med et dødsskrik, men er redusert til nesten ikke noe p.t.
Men her er:

 'Camille Pissarro'
Delbard (1996). Rosen har en fargemix av gult, rosa, rødt og hvitt. Det mest bemerkelsesverdige er skiftingen av farger ettersom blomsten blir eldre. Du tror knapt nok det kan være samme rose. CP blir 80-100 cm og forgreiner seg fint. Remonterer godt. Dufter av epler, noen sier eføy eller artisjokk :?  Bladverket er mørkegrønt og sunt. Jeg tror rosen går opp til sone 3-4.

 

Mange tror at roser som blir produsert i land med et mye varmere klima enn i Norge, ikke vil passe her i landet. Men om en rose er hardfør eller ikke, har jo sin sammenheng med hva slags gener den har. Her er et eksempel på at en rose som er produsert i Holland, kan greie seg helt opp til sone 6-7 i Norge:

'Dart´s Dash'
som er en rugosahybrid fra Darthuis Nursery i Holland (ca. 1980). Jeg har fulgt denne rosen med "vaktsomme øyne" i noen år, og blir mere og mere glad i den. Den remonterer godt, tåler mye regn, får aldri bladsykdommer og har sterkt duftende blomster. DD blir litt over meteren, tett, fin og bred og får røde, runde nyper som går over til orange utpå høsten. en får også meget vakkert høstløv.

 

Jeg synes nå de er vakre, jeg, da - rugosaene :D Dermed drister jeg meg til å presentere enda en verdifull rugosahybrid. Dr. Dzidra Alfredovna Rieksta fra Latvia er en kjent og berømt roseforedler. Han har krysset fram roser som 'Parsla', 'Abelzieds', 'Zilga' og ikke minst 'Ritausma' (Har noen av dere vært i Tallin Botaniske hage og sett kolleksjonen hans?)

 'Liga'
som blir 100 - 150 cm høy og blomstrer kontinuerlig. Den har bare svak duft og herdigheten til rugosa å være, er kanskje ikke så høy - sone 5-6? Den har gule sjatteringer innover mot sentrum, men vises ikke så godt på dette bildet. Ser man på blomsten islolert, skulle man nesten ikke tro det var en rugosa.

 

Arne Lundstad som døde i 1988, er den eneste kjente norske roseforedler, og har krysset fram roser som 'Sif', 'Kristina av Tunsberg', 'Sekel' (1984), 'Unn', 'Skogul', 'Syr'. Tilsammen 17 sorter, om jeg ikke tar feil.

Flere av dem har vært borte fra markedet her i landet, men "funnet" igjen i Sangehausen, tatt tilbake til Norge og formert opp her. Mange av hans roser fortjener mye større oppmerksomhet. 'Elle' synes jeg er hans beste rose. Jeg hadde den i mange år, men den forsvant i 2001 da jeg mistet 200 roser i hagen min på grunn av for mye nedbør over lang tid. Jeg savner 'Elle' veldig og vet at Knud Pedersen i "Rosenposten" har den, men har ikke sett den i salg her i landet.

'Elle'
som blir en kjempestor busk og som også kan brukes som klatrer. Mitt eksemplar hadde også en veldig fin buskform. Det er en rugosahybrid med 'Schneezwerg' og 'Frankfurt' som foreldre. Remonterer godt til tross for at den også har gallicablod. Dufter sterkt og blomstene er holdbare og tåler regn. Busken gir nydelig høstløv og en flott nypeprakt. 'Elle' ble introdusert i 1980. Kan tenke meg den går til H6 eller aller helst H7.

 

Klaseroser er ikke det jeg har mest av, men denne rosen glemmer jeg ikke så lett. En søtere rose skal man lete lenge etter. Kordes er verdens største rosefirma og har krysset fram mengder av flotte roser. Mange av dem er også hardføre og særdeles friske. Men Kordes har kanskje ikke funnet det verdt å gjøre noe alvorlig markedsføring i Norge siden nettopp markedet er så lite her:

'Roseromantic'
som er en klaserose som kan bli mellom 100 og 150 cm høy, masse torner, men blomstene er utsøkt elegante og søte. Kordes introduserte rosen i 1980. Har bare svak duft, men remonterer godt. Fpøplante av 'Tornado' som er en klaserose fra Kordes i 1973. H3-4, vil jeg tro.


Rudolf Geschwind som døde i 1910, var en av Europas mest betydelige roseforedlere. Han hadde en visjon om å dyrke fram hardføre roser. Av hans 140 sorter, er det kanskje 'Gruss an teplitz' og 'Gipsy Boy' som har vært mest kjent. Men i de siste årene har han på en måte blitt gjenoppdaget, og mange har fått øynene opp for også mange andre av hans spennende roser. Rudolf var en Østrerisk-ungarer og flyttet en god del. Som liten gutt fikk han se sin onkel som holdt på å destruere kina-hybriden' 'Malton'. Det syntes den lille gutten var ille - han stiklingsformerte den og fikk den til å leve videre. Det sies at dette var starten på hans roseinteresse:

'Asta von Parpart'
som er en klatrerose/rambler som Rudolf krysset fram året før han døde. Det er en multiflora-hybrid som remonterer, har middels sterk duft og blir 250 cm høy. Trolig sone 5-6. I min hage har jeg den nå på det 4. året.

 

Gallica-gruppene eller gallicaene er den eldste av våre rosegrupper - vi vet at de ble dyrket i Kina og Japan for flere tusen år siden. I denne gruppen finner vi også de vakreste og mest attraktive rosene, etter min mening:

'Belle Amour'
tror vi hadde sitt opphav i Frankrike før 1840. Opprinnelsen forøvrig vet vi ingen ting om,  men det er en særdeles vakker representant for gruppen. Det er riktig å si at det har vært diskusjoner om den kanskje kunne tilhøre alba-eller damascena-gruppen. Den lakserøde fargen som går over i roserosa farger er i alle fall unik for gallicaene, ja kanskje også for alle andre gamle hageroser. Har du god nese, kan du kjenne en dragning av myrrha i duften. Overdådig blomstring og hardfør opp til sone 5-6.

 

De fleste av oss vil kjenne igjen Alan Titchmarsh fra mange TV-sendinger og fra utallige artikler i hagetidsskrifter. Det meste av tiden har han vært knyttet til BBC. Austin fant hans engasjement så verdifullt at han i 2005 fikk en rose oppkalt etter seg. Dette er en rose firmaet Austin tror kommer til å bli blant deres mest populære. Jeg så den hos David Austin i fjor og må si meg enig.

' Alan Titchmarsh'
er en forholdsvis ny rose hos Austin. Den beskrives som en attraktiv og vakker som på mange måter i form kan ligne på 'Golden Celebration'. AT er flesksibel i bruk, dvs. at den kan formes som en kort busk eller la den gå opp til nesten 1.5 meter i gunstig klima. Den kan både brukes som rose i forkant eller som bakgrunn i bed. Blomstene er tett fyllte og er koppformede. Austin sier at den har en delikat, bløt, varm og gammeldags roseduft. Remonterer og kommer igjen med nytt flor flere ganger i løpet av sesongen. H 4 (5)?

 

Harkness er en av verdens ledende rosefirmaet. Det er egentlig fortsatt et familiefirma, som nå drives av Robert og Philip. Harkness har dyrket fram mange spektakulære og prisvinnende roser, bl.a. 'Margaret Merril', 'Compassion' og 'Amber Queen'. Jack Harkness har skrevet flere kjente rosebøker. Harkness holder til ved Hilchin i England. For mange år siden besøkte jeg gartneriet og ble mektig imponert over de enorme rosemarkene.

'Ena Harkness'
som her vises i klatreversjonen. Den kan bli opp til 350 cm og har sterk duft. Kommer igjen med enkelte blomster også etter første flor. Den er introdusert av Gurteen & Ritson i 1954 - noen få år etter at 'Ena Harkness' kom på markedet. Klatreversjonen er en sport av 'Ena Harkness'. Sone 3-4? Jeg synes det det mest spesiell ved denne rosen er de tilbakebøyde kronbladene - som gir en spnnende effekt.

 

Jean Pierre Vibert ble født i 1777 og regnes som den første franske gartneren som spesialiserte seg
utelukkende på roser. Han var en meget produktiv roseforedler og dyrket fram 600 nye sorter roser,
hvorav 60 av dem fortsatt selges i dag. Det sies at Jean Pierre elsket to ting: Napoleon og roser.
Han vervet seg til Napoleons hær, men fant fort ut at det var langt fredeligere med roser. Da han var
rundt 70 år, solgte han forretningen til sin gartnerformann M. Robert som fortsatte foredlingsarbeidet.
Det er også han som har krysset fram

'Mme de la Rôche-Lambert'
som er en moserose og som kan komme igjen med et nytt flor senere på høsten.  Jeg så denne moserosen hos David Austin i fjor og bestemte meg for å sette den på ønskelista. Den har typisk gammeldags og sterk roseduft og blir godt over meteren høy. Blomstene beholder fargen godt. Rosen ble introdusert i 1851. Sannsynligvis H5.

 

Denne Austinrosen er en av mine favoritter i rosehagen. Den har stått uten nedfrysning i flere år
og gir disse vakre blomstene hele sesongen uten å ta særlig skade av langvarig regnvær. Det er
alltid en ny blomst som passer på å åpne seg midt mellom regnskurene.

'Teasing Georgia'
er en meget frisk og overlevelsesdyktig gul rose fra David Austin (1998). Har opprett vekst og setter stadig nye blomster. Blir godt over meteren høy, har god terose-duft. Det er verdt å merke seg at den er særdeles frisk og at den har fått medaljer for sin gode duft. På gunstige steder her i landet, kan den dyrkes som en kort klatrerose. Navnet har den etter kona til Mr. Ulrich Meyer. Denne kjente journalist og fjernsynsfigur var gift to ganger, hvorav i alle fall den ene fikk en rose oppkalt etter seg.

 

Jeg presenterer en rose som Michael Marriot hos David Austin mener har lite til felles med Austinroser eller engelske roser. Den har etter hans mening et sirkus-preg og skulle etter hans mening ikke ha kommet ut på markedet. Selv syntes jeg rosen var et frisk og fargerikt innslag og virket ikke simpel i det hele tatt.
Jeg tror tvert imot at et bed med tre, fem eller 7 plantet sammen, vil gi et flott og iøynefalellende inntrykk.

'Christopher Marlowe'
som ble introdusert i 2002 og har uvanlig sterke farger til en Austinrose å være. Det er en relativt kortvokst og tett rose. Den har teroseduft med et hint av sitron. Jeg vet ingenting om hardførheten, men er den relativt hardfør, kommer den fort opp på min ønskeliste. Navnet har den etter en meget kjent skuespillerforfatter på samme tid som William Shakespeare.

 

 

Professor, eller Dr. Griffith Buck, som han ble titulert som, levde fra 1915 til 1991. Han instruerte i hagebruk ved Iowa State College i mere enn 30 år. Hans livsverk var å dyrke fram hadrføre og sunne roser som skulle overleve de lange og kalde vintrene og de varme og fuktige somrene i Iowa. Han lanserte 88 roser på markedet.


Det har undret meg stort i alle år at hans roser ikke er blitt solgt mere i Norge. De egner seg utmerket til norsk klima og mange av hans roser er utrolig vakre. 'Apple Jack' er en av hans mest kjente, men heller ikke den har jeg sett i salg her i landet. Katalogen med alle hans roser fikk jeg for 15 år siden. Det som slår meg mest, er at han har dyrket fram en del buskroser med blomster som har stilkroseform - bare at de er mere hardføre enn stilkroser vi er vant med.

'Apple Jack'
som ble introdusert på markedet i 1975 og som kan bli en stor og omfangsrik busk fra 150 - 250 cm. De nydelige, kryderduftende enkle blomstene viser seg fram til utpå høsten, og rosen har dermed lang blomstringstid. Bladverket er ekstremt sunt og har søte, små grågrønne blader. Det er en meget hardfør form av Ros laxa fra Russland som gir dette fine bladverket. I tillegg dufter det epler av bladene.  En 'Apple Jack' i full blomst er en vinner i hagen.

 

Jeg synes det er naturlig at Selma Lagerlöf har fått en rose oppkalt etter seg. Hun var veldig glad i hage og planter. Mest kjent er hun for sitt forfatterskap og fikk Nobelprisen i litteratur i 1909. Jeg ble inspirert til å lese noen av hennes bøker etter et besøk på Mårbacka. De første jeg leste med glede var "Jerusalem" 1 og 2. SL ble født i 1858 og døde noen dager før 2. verdenskrig startet. Har du en svensk 20-kroning, kan du finne et bilde av henne der.

'Selma Lagerlöf'
som er en rugosahybrid med sarte, rosa blomster som ikke ligner særlig på en rugosa. Til rugosa å være har den bare svak duft, men til gjengjeld har SL så mange andre kvaliteter. Etter at det nå har regnet i 2 måneder, står den med masse utsprungne blomster og masse røde knopper. Bladverket er særdeles sunt og friskt. Rosen blir 120 cm høy og går sannsynligvis bra opp til sone 6. Forøvrig gies det bare sparsomme opplysninger om denne praktfulle rosen.

 

I varmere klima er det noen buskroser som vokser så bra at de former seg som en klatrer. Flere av Austinrosene "oppfører" seg på denne måten. En Graham Thomas f.eks. kan bli 1-1.5 meter i innlandet i Norge, men opp til 4 meter i California.

'Janet'
er en Austinrose jeg så som klatrerose i fjor hos David Austin. Men veldig ulik de fleste klatreroser, fordi blomstene fortonte seg mere som stilkroseblomster enn som en klatrer. I alle fall kunne knoppene ligne på knoppene hos stilkroser. Jeg falt for farge og form og tenkte at den burde jeg ha på ønskelista mi. Fargetonene på blomstene forandrer seg med alderen og etter hvert blir den mere dyp rosa. 'Janet' har nydelig teroseduft. Navnet har den fått etter en kvinne som levde med sine roser hele livet. Høyden vil være ca 1.5 meter, men i gunstig klima hos oss, vil jeg tro den går til 2 meter.

 

Sir Frederick Stern ble født i 1884 og bygde opp en unik hage gjennom 50 år i Sussex i England. Hagen var omgitt av krittgruver og i denne "hvite" hagen greide han å skape en hage som blir kalt for en av "de mest bemerkelsesverdige hager i hele verden". Hagen besto av store trær, store roser og mange stauder, bl.a. en stor samling Helleborus, Stern var også visepresident i "The Royal Horticultural Society" i en rekke år. Han skrev flere bøker, bl.a. "A Chalk Garden". Han krysset også fram rosen:

'Wedding Day'
som er en rambler eller en klatrer og som i gode klimatiske forhold kan bli opp til 10 meter høy. Hos oss bli den kanskje opp til 5 meter høy? Det er en tidlig sommerblomstrende rambler med utrolig søte blomster som skifter karakter og farge med alderen - fra kremgult til hvitt. Blomstene sitter i enormt store klaser.
Rambleren kom på markedet i 1950. Det er verdt å merke seg at 'Wedding Day' har utrolig sterk duft. Duften blir fremhevet i alle presentasjoner av rosen. Jeg vil tippe at dett er en rose som går til H4.

 

Fortsatt er det mange som sverger til røde roser! For det første er jo enkelte dyp røde nyanser utrolig vakre, og for det andre vil noen oppfatte at det er noe symbolsk ved røde roser. Dette vet firmaet Austin og produserer fortsatt røde roser med trendy rødfarger. Nyere Austinroser vet vi naturlig nok ikke så mye om enda, men denne rosen jeg kan bli veldig populær etter hvert, men ikke enbart på grunn av rødfargen:

'Munstead Wood'
ble inrodusert i 2007 og er en relativt liten og lubben busk, med disse mørkt røde blomstene med et litt lysere skjær i de ytre deler av kronbladene. Blomstene er store og velformede. Den sies å ha god resistens mot sykdommer. Blomstene dufter herlig av solbær, blåbær og damson (?). De er koppformede i starten, men blir litt flatere med tiden. Noen roser kommer med bronserøde blader på de nye skuddene, og det gjør også MW. Munstead Wood var navnet på Gertrude Jekylls egen hage i Surrey der hun også jobbet
med alle sine rosebøker.  Jeg tipper den vil være realtivt hardfør, men vi har jo enda ingen erfaring med denne praktrosen.

 

Morden er betegnelsen på flere hardføre og relativt kortvokste roser utviklet ved Morden Research Station i Sør-Manitoba i Kanada. Mordenrosene er en del av den kanadiske Parklandserien. Flere av disse roseen egner seg meget godt som remonterende roser ved gravstedet fordi de er såpass kortvokste. I alle fall kan de meget lett beskjæres til 60-70 cm.

' Morden Snow Beauty'
blir sjelden høyere enn 90 cm. Hos meg er den bare halvmeteren høy. Den produserer nydelige renhvite og enkle store blomster med svak duft. Rosen liker sol for å sette flest mulig blomster og remonterer veldig bra utover hele sesongen. Den har nesten ikke soppsykdommer og er veldig hardfør, sannsynligvis H7. (Enda en rose du bør bestille hos din forhandler nå i høst)

 

Vi kjenner alle til døtrene Thérèse og Louise, men Marie er kanskje litt mindre kjent. Bildet nedenfor tok jeg i dag, og selv om den kan ha en viss likhet med Louise i farger, har de ellers lite til felles. Skal vi si de er like så forskjellige som søsken kan være? Hvis døtrene til Geroges Bugnet er like vakre som de rosene som er oppkalt etter dem, så bestiller jeg en reise til Kanada. Jeg blir mer og mer fortjust i Marie.

'Marie Bugnet'
blir en liten tett busk opp til 80-90 cm. Hun har sterkt duftende blomster og spennende røde og hvite polkagrisknopper. Marie er særdeles hardfør og går sannsynligvis bra til sone 7 her i landet. PS. Jeg skulle gjerne hilst på et par av hennes andre søsken: Betty og Martha - noen som har hørt om dem?

 

Tabernaemontanus het egentlig Jacob Theodor og levde fra 1522 til han døde i Heidelberg i 1590. Han var botaniker, medisiner og professor og skrev flere vitenskapelige verk. I denne sammenheng skal han huskes fordi han var den første som beskrev og avbildet 'Parvifolia' (1564). Det er også fra denne tiden vi kjenner denne særegne rosen.

'Parvifolia'
kalles også "Burgunderrosen" i Sverige, der den er langt mere kjent enn her i landet. Rosen har også det synonyme navnet 'Pompon de Bourgogne' , men det er likevel ikke sikkert at den er synonym eller en nærstående sort.

'Parvifolia' er en gallica og er en lav og tett busk med masse greiner fra basis, alle nesten like tykke. Blomstene er meget små (3-4 cm)og pomponlignende i form, med purpurrøde farge med islett av fiolett. Blomstens midtparti er lysere.

Bladverket beskrives av LÅG som utsøkt vakkert med småblader som ikke blir over 3 cm. 'Parvifolia' er så nøysom at den kan dyrkes nærsagt over alt og egner se godt i steinpartier og i staudehagen eller som en lav hekk.  (Det har også vært diskutert om P ikke hører hjemme i Centifoliagruppen) Jeg har hatt rosen i ca. 8 år og aldri sett sykdommer på den og aldri sett nedfrysning her i sone 4+.

 

Denne artikkelen avsluttes med en virkelig godbit for rosefolket, nemlig Rosa maximowicziana som er en art eller en villrose. Da den sto i sin beste blomstring i sommer, var mange helt ville etter å få den. Det er en rose som ikke selges i Norge, men jeg har stiklinger av den.

Rosa maximowicziana
som også kalles Rosa glandulosa. Den beskrives å være nesten tornløs, men jeg merker den godt om jeg skal rydde litt rundt den. Rosen sies å komme fra Manchuria, men finnes i deler av Russland, Kina og Korea. De små, søte blomstene, som kommer i flere tusen på en gang, har 5 kronblader og en stor krans av pollenbærere.

Det mest bemerkelsesverdige, er en enorm vekstkraft. Rm har det botanikere betegner som en "aggressiv" vekst. Den sender utløpere i alle retninger og kan vokse fra 1 - 4 meter bare på en sommer. Greinene kan ledes opp i trær eller brukes som en særdeles tett bunndekker. BIldet av busken dere ser under, er enda større i år, og det er bare snakk om en plante! Den har ikke fått noe mat eller noe vann i tørketider. Jeg tror det er en meget herdig rose. Har aldri vist noe tegn til nedfrysning. Og for all del - den er supersunn!
Her er en lenke til mere spesifikke opplysninger om den (håper du forstår mere av uttrykkene enn meg): 

Sist oppdatert fredag 16. oktober 2009 19:46