info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden De hagegale Kronikker Prøve og feile.

Prøve og feile.

E-post Skriv ut PDF


For 16 år siden flyttet vi inn i en forsømt hage.  Heldigvis, må man si.
Her var ikke mye å ødelegge. 
Straks ugress-enga og seljekrattet var temt med plenklipperen, var det et behov for blomster.  Jeg satte tulipanløk med spett.  Ikke i tele som normale folk, men i stein.  Jorddybden på tomta var noe mindre enn tykkelsen på gresstorva, så jeg bendte unna en og annen stein til jeg fikk klemt løken under løvetannrøttene. 
Vi komponerte blomsterbed med ti cm kjøpejord rett på dreneringen på nordsiden av huset.  Plukket pene, runde steiner til kanting mot ugress-enga og plantet inn de plantene som var finest på bilde hos gartneriet.  Den hvite peonen levde i to år før den takket for seg, mens ugresset levde herrens glade dager blant steinen og den nye jorda. 
Neste år plantet jeg en pen liten edelgran i gropa ved innkjørselen, med tanke på juletre og lys i mørketida.  Tanken på at der samlet seg vann og is hver bidige vinter streifet meg ikke.
Etter noen år med slike forsøk hadde jeg slått meg til ro med at ingenting kan overleve i slike strenge herdighetssoner som hos oss. 
Det året kommunen grov opp tomta for å legge nye rør og vi grov tomt til garasjen, var det ikke mye igjen her.  Vi måtte legge ny plen, og fikk tips
om at gjødsling var lurt.  
Forsøket satte meg på tanken om å låne en hagebok på biblioteket.  Sidene om planter for skygge og planter for sol minnet meg om den stakkars peonen.
Det var bare en ting å gjøre:  Lage ett bed i sol og ett i skygge. 
Jeg skrev sirlige lister over plantene som boka nevnte, stormet til gartneriet og kom skuffet tilbake.  Gartneriet hadde antagelig ikke lest samme bok som meg.  I stedet fikk jeg det som fantes på et lite gartneri i midten av juli.  Fire prakthjelm, to kosakkveronika og to rosenrot.  Slekta bidro med noen stauder av tvilsomt opphav. 

 

I skyggebedet la jeg omsorgsfullt god jord på toppen av ugressrøttene, gjødslet og planerte før jeg la duk og bark. Vår tids vidunderkur mot ugress!  Det varte til neste vår, når geiteramsen hadde røtter både over og under duken.  Det var samtidig som jeg plantet en bøtte humlerøtter opp-ned. 
Vi oppdaget at det finnes flere gartnerier og flere planter med H8 stemplet på etiketten. Havesyken var født. Duken fikk stadig større hull til planter, og geiteramsen fikk gjødsel hver vår. En sommer oppdaget jeg roundup og staudene fikk også smake gjødsel.
Den vinteren ble det mange hagebøker fra biblioteket og jeg oppdaget hagegal. Jeg må ha lest hver bidige tråd tilbake til forumets begynnelse og lærte noe spennende hver dag. Hvorfor sommerblomstene i vinduskarmen ble lysegrønn sytråd. At gressrøttene som fint vandret mellom steinheller, ikke takler grunnmursplast. Den store åpenbaringen var at det finnes mange forskjellige av samme plante:  Liljer er ikke bare oransje, riddersporer finnes i flere høyder, man kan velge hvilke farger man vil ha på stemorsblomstene! Og man kan så stauder! Det, sammen med oppdagelsen av de utenlandske frøfirmaene, var julaften. For ikke å snakke om plantebytte med posten og HHVpakker. 

Joda, jeg gjorde fortsatt hagetabber, hagegal hadde ikke vaksinert meg.  I fjor sommer var det på tide å snu kaldkomposten. Oppi der puttet jeg forskjellig jeg ville bli kvitt, som en neve eggeskall og noen salatrester.
Og en halv pose grodd potet fra kjøleskapsskuffen. Blir god jord, tenkte jeg. Noen uker senere begynte det å vokse ugress på toppen, og jeg klagde min nød til gubben, som hadde sett potetgress før. Guttungen plukket halvannen bøtte fin mandelpotet mens jeg spadde komposten over i bedet i høst. For tiden plukker jeg resultatet av geiterams bak komposten. 
De siste par årene har jeg oppdaget den enorme kunnskapen som finnes hos hagefolk og håper jeg selv også vil lære litt ettersom jeg prøver og feiler.  Kanskje hvis jeg henger rundt på hagegal lenge nok?  Er det ikke noe som heter osmose? 

Sist oppdatert lørdag 31. juli 2010 21:52