info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden De hagegale Kronikker Novembersk hagegalskap

Novembersk hagegalskap

E-post Skriv ut PDF

Jeg leser: ”November …”

Jeg hører: ”November…”

Jeg smaker endatil på ordet: ”November…”

 

Men NEI! Uansett hvor mye jeg anstrenger meg klarer jeg bare ikke å få en eneste hagetanke i hodet verken når jeg leser, hører eller smaker på denne heslige måneden! Det er jo typisk min uflaks? Ikke sant? Her får Iris skrive om håpefulle mars, mens Trine skriver om skjønne mai, og Sony om bugnende juli. Og jeg? Jo jeg må ta til takke med hageårets ekleste stebarn… Månedenes sorte får og uønskede barn. Men hva gjør vel det når selveste ”hagegal.info” ville ha meg til å skrive om november? Jeg ble selvsagt så smigret at det ikke fantes et eneste nei i min munn… Og plutselig er november blitt min favoritt hagemåned (i hvert fall utad…) 

Ja sånn er det vel med oss nybegynnere? Vi er nødt til å bevise noe på lavere nivå før vi kan ha forhåpninger om de edleste månedene (mars-september). Akkurat som unge lovende fotballspillere først må bevise at de duger i andre divisjon før de får lov til å prøve seg i eliteserien. Ja, da er det bare rett og rimelig at den nyfødte Blomsterstjernen må skrive om den nitristeste måneden av dem alle (hadde jeg bare fått desember… da kunne jeg jo skrevet om juledekorasjoner i det minste… drøm – drøm – drøm) – VÅKN OPP!!!.... Ehh vel, jeg skal gjøre mitt aller beste:

 

Jeg sier det først som sist. Skal jeg være helt ærlig og oppriktig, så tviler jeg på om jeg noensinne har satt mine ben i hagen i november måned? Da har jeg vanligvis fått mer enn nok, for lengst! Men dessverre viser det seg at det faktisk finnes mange der ute som fremdeles

får de livligste hageassosiasjoner av denne ellevte og grufulle måneden…

 

Hvorfor? Hvem? Hvordan?!? Spørsmålene har runget i min hypothalamus den siste måneden… Etter veldig mye frem og tilbake har jeg resonert meg frem til at de hagegale antageligvis kan deles inn i 4 grupper av galskap med tanke på hageatferd vinterstid.

 

Jeg nevner galskapen i stigende alvorlighetsgrad:

De Sunne, De Helseløse, De Usunne og De Sinnsyke

(muligens vil De Helseløse påstå at det er de som er De Sunne, og De Sinnsyke vil nok gjerne påstå at De Sunne egentlig er De Usunne etc. Men dette er sett fra mitt ståsted…)

 

La meg få utdype…

DE SUNNE: Her finner dere selvsagt Blomsterstjernen! Min hagegalskap tiltar i starten av mars og fratrer diskret og naturlig i slutten av oktober. Veldig sunt! I vinterhalvåret dyrker jeg heller andre interesser man kan bli gal av. Et populært eksempel er flygalskap. Jeg blir f.eks. aldri lei av å lese om det sovjetiske sidestykket til Concorden, nærmere bestemt Tupolev Tu-144 . På typisk sovjet-manér kom det supersoniske flyet selvsagt på vingene noen måneder tidligere enn Concorden (selv om det visstnok bare var en blikkboks med motorer de skjøt til himmels). Attpåtil var Tupoleven litt lenger, litt bredere, litt raskere og ja … litt mer utrygg enn sin europeiske konkurrent. Hele 16 eksemplar ble bygd, men dessverre endte dette fantastiske passasjerflyet opp med å fly post til Alma-Ata og ble sørgelig nok pensjonert etter kun 102 flygninger (derav minst 2-3 fly-styrt)…

   

DE HELSELØSE: Huffameg! Dette er de som i vintersesongen flytter hagegalskapen innendørs. Helseløst! De fyller opp hver en krok og vinduskarm med Begoniaer, Sankt Paulier, og Fredsliljer. I og for seg er jo dette veldig fint. Men hva skjer når sommersesongen sparkes i gang? Jo da seiler både St Paulia og Fredsliljene sin egen sjø. Ingen vanner eller steller dem. De står der i vinduskarmen og gråter sine vannfattige tårer, enslige og forlatt, skranten og solbrent. Gjennom vinduet kan de se husfruen i tuktig omgang med sine egentlige kjæledegger, hageblomstene. For ute i hagen pleies hver minste lille stikling opp og ned og i mente. Det hender til og med at de får påfyll av vannkannen selv når det pøsregner ute… Til slutt henger Fredsliljen i vinduskarmen som 13 slips, og først da får den ett sekunds oppmerksomhet fra husmor igjen og 2 liter iskaldt vann dynkes ned i potten på måfå... Og så må den klare seg alene og forlatt i 3 nye uker før den på ny kanskje kan få ett sekunds oppmerksomhet igjen. Nei, de Helseløst hagegale utnytter inneblomstene for egen gevinst. Sjofelt gjort!

  

(Digresjon: Kan man forresten anlegge et ordentlig bed innendørs i stuen? Noen som har prøvd det? Da begynner vi å snakke! Kunne absolutt vært interessant…)

   

DE USUNNE: Nei og atter nei! Dette er den gruppen som ikke vil innfinne seg med at sommersesongen er over, og som prøver å innbille kroppen at sommeren (og hagesesongen) varer i 12 måneder til ende. Usunt! Så snart Oktoberbergknappen slår av lyset, hopper de på første og beste Charterfly til Grand Canaria eller Tyrkia og kommer ikke tilbake før påskeliljene står i blomst. Der nede i ”Syden” koser de seg glugg i hel med Hibiscuser, Bouganvillaer og røde Pelargonier - som kan stå ute hele året! I og for seg er jo også dette nydelige skuer (men man går lei etter en uke…), og jeg drømmer jo selv om å ha en bugnende Bouganvillahekk rundt hagen min her i Bergen! Kanskje jeg må bygge inn hele hekken i glass, omtrent slik de ser for seg at menneskeheten kan bo på månen i fremtiden…? Tilbake til saken! De Usunne… Har dere tenkt på hvor kjedelig beplantningen i sydligere strøk egentlig er? Der satser de alt på disse 3 primadonnaene jeg allerede har nevnt, og kun disse! Men hvor er hvitveisen, det grønne gresset og brunsneglene? Nei! Jeg krever mer format! Dessuten er jeg alt for ung for denne gruppen…

    

DE SINNSYKE: Jeg får frysninger! Dette er en svært alvorlig sidegren av De Usunne! Denne gruppen hagegale innfinner seg kanskje med at sommeren er over, men de nekter å innse at hagesesongen er over!!! De gjør nemlig alt de kan for å være ute og putle i bedene selv i de ufyselige hage-månedene november, desember og januar… De planter genetisk modifisert høstlyng som blomstrer så lenge at den overlapper med genetisk modifisert vårlyng, slik at det ALLTID er blomstrende lyng i hagen. Men deres favoritt er utvilsomt Julerosen, som visstnok begynner å blomstre i romjulen(?), om man er heldig. Nei jeg blir uvel bare av tanken på Juleroser! Jeg skal ALDRI anskaffe meg en Julerose! Sann mine ord! (men de er jo ganske yndige, så aldri si aldri…) I påvente av at julerosen skal åpne sine knopper monterer De Sinnsyke gjerne hårfønere og dunjakker på rosebuskene sine slik at de blomstrer helt frem til julaften… Nei, det er en gal gal verden dette her!

    

Blomsterstjernen er viden kjent (i hvert fall lokalt kjent) for å gjøre en kort historie lenger enn lang, og har visst klart det igjen…  Så avslutningsvis vil jeg bare si at dersom det er noen der ute som kjenner en dragning mot en av de 3 sistnevnte kategorier, så må dere oppsøke en plantelege snarest! Dette er alvorlige greier! Symptomene kan virke milde nå, men sann mine ord, det kan utvikle seg til det verre, jeg snakker av dyp erfaring… Jeg har sett baksiden av medaljen.

 

Når alt kommer til alt er det kanskje ikke så nøye om man er sunn hagegal, helseløst hagegal, usunn hagegal eller sinnsykt hagegal. Vi er jo alle gale! Og det er godt mulig at jeg er blendet på mitt eget ståsted? Kanskje det er jeg som er den sinnssyke og juleroseelskerne som er ”normale”? Det hadde vært sinnsykt! Jeg er åpen for debatt…

 

Jeg oppfordrer derfor alle til å besøke  BLOMSTERSTJERNE-bloggen: http://blomsterstjernen.blogspot.com/ og sjekke ut innlegget ”Sinnsykt Hagegal”. Der prøver jeg en gang for alle å komme til bunns i hva som er ”normal” hageatferd vinterstid… Legg igjen en kommentar om hvordan du mener man bør ”te seg”! Og det beste av alt er at alle som deltar er med i konkurransen om et signert Tupolev Tu-144 bilde…

 
Sist oppdatert mandag 03. januar 2011 18:35