info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden De hagegale Kronikker Februar:Hagegenet våkner til liv igjen!

Februar:Hagegenet våkner til liv igjen!

E-post Skriv ut PDF

Her, lengst nord og vest i Gudbrandsdalen, ligger det som regel godt med snø helt

fra november-desember til mars-april. Og selv om ikke hageinteressen har ligget helt i dvale de siste vintermånedene, er det først nå i februar at hagegenet pleier å våkne for alvor hos meg. Her har solen kommet tilbake for en 14 dagers tid siden, og dagene blir merkbart lengre og lengre jo lengre ut i måneden man kommer. En våkner liksom til liv igjen i februar, føler jeg. Kanskje er det på tide å komme i gang igjen med bloggingen også – etter vinterdvalen...         

 

Temperaturen ute varsler også om at det nærmer seg varmere tider. Jeg kjenner virkelig at det gjør godt i både sjel og sinn. Vårfølelsen i meg stiger i takt med at sola stiger lenger og lenger opp på vinterhimmelen. Men det er ikke bare jeg som merker at det nærmer seg vår, må vite. Den minste av de tre puse-jentene våre har begynt og farte ute med hannkatter om natten, og hun gir fra seg de merkeligste lyder for tiden. Vil tro at når dette leses, er alle tre trykt behandlet hos vår dyktige veterinær. Så slipper de (les oss) å tenke noe mer på følgene av et utsvevende natteliv...

 

Februar er den måneden der frøsåingen starter for alvor hos meg. De nyankomne frøene er som regel bestilt i løpet av desember og januar. Ellers kan det også hende at jeg sår frø som jeg har sådd tidligere. Dette fordi manglende spiring kanskje, eller at jeg synes at de er så flotte at jeg gjerne vil ha flere av dem. Så når februar kommer, er de fleste frøene i boks. Jeg sier ”de fleste”, for det dukker alltid opp bilder av planter en bare MÅ ha! Da bærer det til å lete seg frem til den av frøleverandørene som forhandler akkurat disse frøene – for så å bestille.

  

 

 

Egne merkepinner

Ettersom jeg finner ut hvilke frø som skal såes, lager jeg mine egne merkepinner.

Disse lager jeg i Word. Jeg legger bilder og navn inn rubrikker i en tabell. Så klipper jeg dem ut og legger dem inn i en lamineringsmappe. Laminerer, og klipper til slutt ut de ferdige merkepinnene. Dette er en del arbeid, men til gjengjeld blir de veldig flotte og nesten udødelige.

           

 

 

 

 

Såing og prikling

Dersom jeg ikke sår blodbeger, er tomat- og paprikafrø de første frøene jeg sår for sesongen. Disse pleier jeg å så sist i januar. Når det gjelder sommerblomstene, briljerer jeg ikke så veldig. Jeg har funnet mine favoritter som jeg sår hvert år. Gjerne supplert med noen ny-oppdagede, som jeg bare må prøve. Blir det vellykket, havner de gjerne sammen med fast-gruppen. Blir de derimot ikke noe av – helst pga at våren er for kald, og sommeren her blir for kort – blir det kun med denne ene gangen.

 

Lobelia og stemor er de av sommerblomstene jeg sår aller først. De trenger lang tid, og såes først i februar. Salpiglossis – de laveste, Petunia - helst de små, søte, Nolana, Gazania og lave Antirrhinum – løvemunn, er andre favoritter, og som jeg prøver å få sådd i midten av februar. Noe senere er det sommerfloks og Lobularia – smådodre som står for tur. Det hender at jeg sår middagsblomster også, men de må ut i friluft rett etter prikling skal de bli ordentlige. Men da er de til gjengjeld kjempeflotte kantplanter.

           

Når såinga er i gang, blir det å springe ned på spirerommet hver morgen for å se etter om det er noe som har spirt i løpet av natten. Duften av våt jord som møter en på spirerommet, er bare helt herlig! En får virkelig følelsen av at nå er det endelig i gang! Kopper med de nyspirte plantene settes under plantelys på det kjølige planterommet. Deretter prikles de når tiden er moden. Etter hvert som flere og flere slag spirer og prikles, får jeg, på ett eller annet merkelig vis, mindre og mindre plass inne på planterommet. Jeg har småplantene inne under floralys helt til jeg flytter dem opp i drivhuset i slutten av mars. Og det sier seg selv at det må blir fullt av kopper med nypriklede planter når de må stå inne så lenge utover våren. Noen år er det nærmest bart og strålende sol når jeg flytter dem oppi drivhuset, men det har også hendt at jeg har stampet til knes i sur og kald vind. Nattefrosten kan også være brutal på denne tiden.

 

Det er helt sikkert mange som starter med såingen tidligere enn meg, men for at de små plantene ikke skal bli for lange før jeg får dem ut under åpen himmel, kan jeg ikke så dem noe tidligere. Først i midten/ slutten av april blir det såpass til temperaturer ute her at jeg kan våge meg til å sette ut småplantene. Det er spesielt sommerblomstene dette gjelder – de har lett for å bli lange og strantete dersom de står for lenge inne i et varmt drivhus, også selv om de får mye lys.

 

Sår staudene selv

Jeg er av dem som helst sår staudene mine selv. Det gir meg veldig stor valgfrihet når det gjelder sorter jeg kan få tak i, og så gir det meg en veldig tilfredsstillelse når jeg ser at staudefrøene spirer. Det begynte vel egentlig med at jeg ikke fant så mye av det jeg kunne tenke meg på det lokale plante-utsalget. Staudefrøene sår jeg også nå i februar. De frøene som må ha en kulde-periode for å spire, får stå inne for å trekke fuktighet ca en uke før jeg graver ned såkoppene innunder snøen. Heldigvis pleier vi å ha bra med snø, og det kan fort bli april før såkoppene titter frem fra den hvite dynen sin. Og så er det bare å vente på at spiringen skal begynne i disse koppene også. Ekstra stas er det jo selvsagt dersom noen av de såkalte ”vanskelige” titter opp av jorden. De som ikke spirer første året, får stå minst ett år til. Kanskje de spirer neste vår...

 

Plantesamler

Jeg er ikke av dem som planlegger så mye vedr hvilke planter jeg skal ha, og hvor de skal stå. Dersom jeg ser planter, enten hos andre hagegale, i kataloger eller på nettet, som jeg synes er flotte, og som jeg ikke har fra før; ja da er det bare å begynne å lete etter frø. Det er vel dette som kjennetegner en plantesamler, tror jeg Embarassed 

           

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Likevel må jeg nok innrømme at jeg kommer til å tenke litt på Line-Cathrin sitt foredrag om samplanting når nye planter skal plasseres ut i bedene Smile...

 

Hage i sone H8

Det finnes helt sikkert veldig mange planter som jeg ikke kan ha i hagen min pga beliggenheten osv. Jeg har valgt å sette fokus på alle de plantene jeg faktisk kan ha i hagen min, og det er med stor forundring og begeistring jeg hilser de staudene som dukker opp igjen hver vår velkomne. Jammen er det mange av disse jeg egentlig ikke hadde forventet meg skulle klare seg her. Det er vel dette vi streber etter alle vi som driver med hage: Det å få planter som egentlig ikke skulle vokse i vår hage, til å trives nettopp der.

 

Det at så mange sarte planter trives i min hage, må jeg nok takke den hvite snødynen for. Selv om jeg ikke er noe overvettig begeistret for dette hvite stoffet som kommer ned fra himmelen hver vinter, er jeg sikker på at det årvisse snølaget er hovedårsaken til at jeg kan ha så mange forskjellige planter i hagen min; her i sone H8.

 

God førvårs-tid alle sammen!

Sist oppdatert mandag 28. februar 2011 22:24