info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Hagen Form, farge og struktur Artikler Grusbed - for god overvintring

Grusbed - for god overvintring

E-post Skriv ut PDF

Når man beveger seg inn på området fjellhage – steinbed, råker man rett som det er borti det engelske ordet Scree. Mange har spurt: Hva er det for noe? Hvis man tenker etter, vil man komme på at vi har det samme ordet på norsk: Skred….  Snøskred,  jordskred, steinskred osv. Kanskje tok vikingene med seg ordet til England, eller det kan være et ord av felles germansk opphav. I alle fall – det er ikke så fremmed som det kan synes ved første øyekast.

Alle som har vandret ute i naturen vet hvordan det ser ut der det har gått et jord- eller steinskred. I mange skråninger under berg og fjellsider finner vi slike rasmarker. De består oftest av stein i forskjellige størrelser, gjerne med grus og jord innimellom steinene. Disse rasmarkene kan mange steder være utrolig frodige og gi vokseplass til planter som man ikke treffer på andre steder i terrenget. Graden av frodighet vil være avhengig av hvilken bergart det er som har gitt opphav til rasmarken. Det er selvsagt at harde bergarter som gneis og granitt ikke gir like gode forhold som skifer og kalkstein.

Det som gjør en rasmark til et så bra sted for alpine vekster, er at fjellet over rasmarka stadig forvitres og brytes ned av vær og vind. Dette forsyner jorda i rasmarka med nye mineraler og næringsstoffer som plantene trenger for å vokse. Samtidig er jorda ofte litt i bevegelse, delvis pga stadig frysing og smelting i deler av året, og den vil da holde seg mer luftig og porøs, og det vil være åpen jord mange steder, der nye småplanter kan spire og vokse.

Hva har så en rasmark eller scree med hagen å gjøre?  Mange hagefolk er også ivrige naturmennesker, og på sine vandringer har de lagt merke til rasmarkene og plantesamfunnene som har etablert seg der. Artsrikdommen har fortalt at dette for mange planter må være en god plass å vokse. Og dette har ført til at man har villet forsøke å lage tilsvarende forhold hjemme i sin egen hage. For mange planter er god drenering en forutsetning for å klare å overvintre i vårt til tider barske norske klima. Og grusbed er en helt ypperlig måte å få til god drenering på.

Videre i denne artikkelen vil jeg gå over til å kalle den kopien av rasmark som blir laget i hagen, for grusbed. Morene-bed kunne også være en brukbar betegnelse.  

Et slikt grusbed kan anlegges på forskjellig slags terreng. På en kupert tomt vil en skråning under et lite berg eller en stor stein passe godt. Har man derimot en flat tomt uten slike muligheter, kan et grusbed lages som et opphøyd bed, eller en dunge, for å si det på godt norsk. En tredje mulighet er å grave seg ned i en flat plen og slik få til skråninger. Om man lager et opphøyd bed, har man også den muligheten at man kan plante de mest tørketålende og varmeelskende sortene mot sør, mens man på nordsiden kan sette de som ikke vil ha så mye sol.

Som før nevnt er litt av vitsen med grusbed at man skal få til god drenering. Dette må man ha klart for seg når man lager til bedet. Behovet for drenering vil variere etter hvilken del av landet man bor i, alt etter hvor mye nedbør man kan regne med å få. Uansett bør man begynne med å legge en del vanlig jord helt i bunnen av bedet. Da vil plantene ha mulighet til å sende røttene ned til denne jorda for å finne næring og vann. Det er jo slik, at selv om man er ute etter god drenering, vil plantene alltid ha behov for vann. Den dype jorda vil også holde på vann i tørkeperioder.  Husk at god drenering ikke betyr det samme som tørke, men at vann ikke skal bli stående rundt røttene.

Når selve grunnlaget for grusbedet er lagt, kan det være lurt, på samme måten som for en fjellhage / et steinbed ellers, å legge inn en del større steiner. Disse vil være nyttige på forskjellige måter. For det første vil de bidra til at grusbedet vil se mer naturlig ut. Steinene vil også hjelpe til med å holde på plass de grusmassene som senere skal legges inn i bedet. Dessuten vil planter som liker det, kunne la røttene søke inn under disse steinene, der det vil være litt kjøligere og fuktigere enn i resten av bedet. Til sist vil større steiner bidra til å skape skygge i bedet for planter som ikke liker å stå midt i solsteiken hele dagen.  Hvis man velger å lage et opphøyd bed, kan det være nødvendig å legge større steiner hele veien rundt for å hindre at grusen raser ned og ut på gresset omkring.

Så er da turen kommet til selve grusen som man fyller på innimellom steinene og over jorda som ble lagt i bunnen. Hvor tykt gruslag man bør ha, avhenger av hvilke og hvor store planter man har tenkt å plante i bedet. Gruslaget bør i alle fall være så tykt at det er grus også under røttene på de plantene man har tenkt å sette ned der. Gruslaget bør altså være minst 20 -25 cm tykt. Man kan stort sett bruke den grusen man har tilgjengelig der man bor. Bare pass på at grusen er fri for røtter av flerårige ugras. Det er en fordel om grusen er en blanding av grovere og finere materiale. Da vil man få fram samme jordstrukturen som den man finner i rasmarker i naturen. Det er også klart at jo grovere grusblanding man bruker, jo bedre drenering vil man få. Det vil være ganske enkelt å tilpasse behovet til de enkelte plantene ved å passe på at de som trenger ekstra god drenering får grovere grus enn andre. Når plantingen er unnagjort kan det være lurt å legge på et topplag av forholdsvis grov grus. Dette vil minske spiringen av frøugras og man vil få mindre luking. Om man vet av et sted i omegnen med grus som man syns tar seg godt ut, kan det være fint å bruke denne i topplaget.

Jeg har ikke mer enn et par års erfaring med grusbed selv, men erfaringene så langt har vært meget positive. Det er selvsagt ikke slik at alle planter vil trives i et slikt bed. Man planter ikke myrplanter eller andre fuktighetselskende planter på et slikt sted. Men mange fjellpanter og andre lavere stauder ser ut til å trives veldig godt. Jeg har blant annet plantet inn en del planter fra Sør-Amerika, og disse har klart seg utrolig bra.

Her er planter som har trivdes godt i grusbedet mitt, jeg nevner bare slekter, det vil føre for langt å ramse opp arter:

Saxifraga, Campanula, Dianthus, Allium, Sedum, Sempervivum, Geranium, Saponaria, Fritillaria, Senecio, Castilleja, Claytonia, Chaenorrimum, Potentilla, Aster, Iris. Dracocephalum, Oxytropis.

Det er sikkert flere, men det er ikke så lett å komme på alle når man sitter inne en vinterdag og bedet er dekt av 70 cm snø. Jeg har også plantet inn en del nye sorter, og venter i spenning på våren så jeg kan se hvordan de har klart seg.

Syns du dette høres interessant ut, så gjør et forsøk! Du behøver jo ikke grave opp hele hagen, men kan starte i det små og gjøre dine egne erfaringer. Jeg vet i alle fall at når det går an å jobbe i hagen igjen, kommer jeg til å utvide grusbedet mitt.

Magnar Aspaker

Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:42