info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Hagen Form, farge og struktur Artikler Jeg laga meg et opphøyd bed

Jeg laga meg et opphøyd bed

E-post Skriv ut PDF

Midt på plenen foran drivhuset stod det ei stor selje. Egentlig var det en gjerdepåle som slo rot og ble til et tre. Siden ble tomta utvida og gjerdet flytta, men selja ble stående der. Etter som årene gikk ble den svær, skygga for det meste og strødde hver høst en masse lauv utover hagen. Til slutt vi lei av den, og i fjor vinter ble saga vi den ned.

Bak drivhuset hadde jeg en svær kaldkompost liggende. Den måtte brukes til noe. Og i karmene stod det som vanlig mange krukker med planter som jeg ikke hadde funnet plass for i bedene. Så det var helt klart at jeg trengte et nytt bed. Siden jorda her er ganske tung og fuktig, bestemte jeg meg for å lage et stort opphøyd bed der selja hadde stått. Og dette ville jeg få til uten for mye graving.

Stubben må fjernes

 

Seljestubben

Seljerota var altfor stor til at jeg ville legge arbeid på å grave den opp. Ikke kom jeg til den med noe slags maskineri heller. Først saga jeg seljestubben så langt ned som mulig, omtrent i høyde med jordoverflata. Nå er jo seljestubber kjent for å sende opp en masse rotskudd, og det ville jeg ikke ha noe av. Derfor smurte vi overflata på stubben godt inn med ublanda Roundup. Deretter la vi ut et tau for å bestemme fasongen på bedet. Så la jeg et godt lag med papp og aviser oppå jorda for å dekke gresset.
Grovmalt greinkutt legges på

Grovmalt greinkutt

Siden dette var på vårparten hadde vi som vanlig en masse greiner og døde planterester som skulle males opp. Dette grovmalte greinkuttet ble lagt i botn av bedet, oppå avisene. Så var det å sette i gang med å trille kompost som jeg fylte oppå greinkuttet.. Hvor mange trillebårlass det ble har jeg ingen anelse om, men jeg hadde følelsen av at armene ble lengre i løpet av de 2-3 dagene trillinga pågikk. Etter hvert ble det en anselig dunge, ca 50 cm høg på midten og litt lågre på kantene. 

Trille kompost

Trille kompost

På forhånd, i løpet av året, hadde jeg slept heim stein fra fjære og fjell, de fleste så store at jeg akkurat klarte å løfte dem inn i bilen og seinere over i trillebåra. Da noe av jorda var kommet på plass, satte vi steinene opp langs kanten. Var veldig spent på om vi hadde nok stein, og heldigvis gikk det bra. Det ble til og med noen steiner til overs. Da steinene var på plass, kjørte jeg på resten av komposten.

Steinene langs kanten

Steinene langs kanten

Etter raking og tiljevning var vi endelig kommet til den triveligste delen av jobben, plantingen. Toril satt hele tida og noterte opp hva jeg planta. Bedet ble stort og jeg tenkte at jeg ville ha plass for planter i 2 – 3 år framover. Men jammen stod det mange krukker rundt omkring, og alt før ferieturen var bedet fylt bra opp. Og de som har sett hvordan det ser ut i bilen vår når vi er på tur heim fra ferie, vil skjønne at i august var bedet fullplanta. Det var til og med slik at noe som var satt ned om våren måtte vike plassen for mer spennende saker som var ervervet i løpet av ferien.

Nyplanta bed

Nyplanta bed

Da bedet var nyplanta så plantene temmelig små og pjuskete ut. Men gjett om de vokste godt i kaldkomposten. Da vi kom heim fra ferie, hadde det blitt skikkelig frodig i bedet. Dette er altså en forholdsvis lettvindt måte å lage seg et stort bed på. Og man slipper jobben med å snu gresstorva. Det har heller ikke kommet opp et eneste skudd fra seljestubben. Med det opphøyde bedet får man også bedre drenering, og man samler opp mer solvarme og får høyere jordtemperatur. Det er også lett å komme til med luking i et opphøyd bed.

Frodig i bedet

Frodig i bedet

Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:42