info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Diverse Botanikk Litt plantesystematikk - en enkel oversikt

Litt plantesystematikk - en enkel oversikt

E-post Skriv ut PDF

fra Staudeklubbens blad 2000

Familie

systematisk enhet. Omfatter en gruppe planteslekter.

Eks.:

  • Papaveraceae (valmuefamilien)
  • Saxifragaceae (sildrefamilien)

Slekt

systematisk enhet mellom familie og art. Omfatter en gruppe plantearter. Det første leddet i artsnavnet angir hvilken slekt arten hører til.

Eks.:

  • Papaver (valmue)
  • Saxifraga (sildre)

Art

systematisk grunnenhet. Består av slektsnavn + artsepitet etterfulgt av autorbetegnelse.

Eks.:

  • Papaver radicatum Rottb. (fjellvalmue)
  • Saxifraga cespitosa L. (tuesildre)

Autorbetegnelsen sløyfes ofte i ikke-vitenskapelige arbeider.

Mellom to arter kan det finnes overgangsformer som en del av artenes naturlige variasjon, og ikke bare som følge av hybridisering (se under).

Begrepet rase brukes om grupper av individer innen en art med visse arvelige egenskaper felles som skiller dem fra artens øvrige individer. Oppstår gjerne ved adskilt eller avvikende geografisk utbredelse.

Underart

systematisk enhet under art, skilt fra andre underarter innenfor arten ved to eller flere selvstendige karaktertrekk. Opptrer gjerne geografisk eller økologisk adskilt. Betegnes subspecies (ssp. eller subsp.)

Eks.:

  • Papaver radicatum ssp. intermedium (jotunheimvalmue)
  • Saxifraga paniculata ssp. paniculata (bergjunker)

Det kan forekomme kontinuerlig variasjon mellom to underarter, d.v.s. variasjon uten tydelige brudd. De to underartene bindes derved suksessivt sammen av en rekke mellomformer.

Varietet

systematisk enhet under art og underart, skilt fra andre varieteter innenfor arten ved ett eller flere karaktertrekk og oftest med noe ulik utbredelse og/eller økologi. Betegner altså en mindre distinkt forskjell enn en underart, og brukes for å angi en lokalt avvikende formgruppe eller opptreden i et spesielt miljø. Betegnes varietas (var.)

Eks.:

  • Papaver lapponicum var. parviflorum (kolavalmue, småblomstret form).
  • Saxifraga cespitosa var. aurea (med svovelgule blomster).

Form

systematisk, lav enhet under art, oftest bare kjennetegnet ved ett enkelt karaktertrekk av lav systematisk verdi. Betegner altså avvikende individer, f.eks. albinoplanter, ekstra flikete blad etc. Betegnes forma (f.)

Eks.:

  • Saxifraga cespitosa f. compacta (tett, tuet form)

Hybrid

kryssing mellom to arter eller underarter. Navnet er sammensatt av artene hybriden stammer fra, skilt med en x. Hybrider beskrives under den av artene som kommer først i alfabetet.

Eks.:

  • Saxifraga cotyledon x paniculata

For planter man tror er hybrider, men er usikker på foreldrearten(e) blir det av og til brukt binomiale navn.

Eks.:

  • Saxifraga x opdalensis (= Saxifraga cernua x rivularis ?).

Binomiale navn kan også brukes på hybrider som har spredd seg og er selvstendige fra foreldrene.

Eks.:

  • Saxifraga x arendsii (hagesildre).

Hybriddannelse varierer sterkt i frekvens mellom ulike plantegrupper. I ytre trekk er hybrider ofte en mellomting mellom foreldrene. Hybrider kan være sterile, men iblant fullt fertile.

Overgangsformer av ikke-hybrid natur mellom to arter kan også forekomme (se under art).

Synonym

tidligere, nå ikke gyldig navn, brukt for å beskrive planten. Betegnes synonymos (syn.) og angis i parentes.

Eks.:

  • Saxifraga cespitosa L. (syn. Saxifraga groenlandica L.)

Sort

kunstnavn som gis planter dyrket i kultur. Sortene er et resultat av langvarig foredling, selektering eller spontane, eventuelt bevisste, hybridiseringer. Sortsnavnet angis i enkle sitasjonstegn, eks. 'Alba'.

OBS: For å fremme salget av en plante settes det av og til sortsnavn på ikke-foredlete planter som ikke avviker fra den naturlige formen.

Eks.:

  • Rudbeckia fulgida 'Goldsturm'.

Store, kompliserte eller uoversiktlige planteslekter deles ofte inn i seksjoner, sirkelarter og småarter. Eksempler er løvetann (Taraxacum) og sveve (Hieracium).

Seksjon

gruppering av individer basert på visse karaktertrekk.

Sirkelart

artsgruppe (undergruppe). Samling småarter i nær familie i kompleks med ukjønnet (apomiktisk) formering.

Småart

systematisk grunnenhet i kompleks med ukjønnet (apomiktisk) frøformering. Småarter kan trolig oppstå raskt, og de skiller seg ofte fra hverandre ved noen få kjennetegn.

Ordliste:

  • Autor -Navn på forfatter som først beskrev planten. Angis etter artsnavnet som en forkortelse( Eks. L. for Linné).
  • Binomial -Navn bestående av to ledd.
  • Epitet -Karakteriserende adjektiv el.l.
  • Formgruppe -En gruppe individer i en variabel art med felles avvikende former.
  • Kollektivart -Samlet (kollektiv) behandling av flere småarter eller underarter innen en art.
  • Kompleks -Et antall nært beslektete, ofte hybridiserende arter som som er vanskelige å skille.
  • Mellomform -Brukes om hybrider el.l. som i utseende inntar en mellomstilling mellom (de antatte) foreldrene.
Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:13  

Mer om botanikk