info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Stiklingsformering

E-post Skriv ut PDF

Dette er den mest brukte metoden, og den beste hvis du trenger mange planter. I prinsippet veldig enkelt: du tar en bit av planten, stikker den i jorden, og vips så har du en ny plante. (Stiklinger som "detter ned" i håndvesker er veldig utbredt)

Noen "regler"
Jorden du stikker i må være porøs, lufttilgang er helt nødvendig for rotdannelsen. Bruk f.eks. "såjord" blandet med sand og Vermiculite. (Det går også fint å stikke i ren Perlitt)

Jorden må vannes veldig forsiktig (dusjes) - Den skal bare være lett fuktig, ikke våt.

Luften rundt stiklingen må ha høy luftfuktighet. Det enkleste er en plastpose av den typen du finner i grønnsakdisken på Super'n. Disse er av en plasttype som "puster" litt, og fungerer veldig bra.

Stiklinger som settes i vann roter seg litt senere enn de som står i jord. Det er også flere grunner til å stikke i jord i stedet for å sette dem i vann.

Det kan være en fornuftig foranstaltning å dusje jorden og stiklingen og innsiden av posen med Atamon-oppløsning for å minske risikoen for mugg.

Stiklingene settes så lyst som mulig, men direkte sol må unngås.

Frem til røttene er dannet bør temperaturen være forholdsvis høy. Det beste er om jorden kan holdes noe varmere enn luften (Undervarme)

"Urteaktige" stiklinger er fra de fleste stauder - de er grønne og myke. Roter seg ganske fort.

"Vedaktige" Roter seg ofte sent (meeget sent, Rhododendron og Magnolia f.eks.)

"Halvmodne" er vedaktige som ikke er ferdig utviklet, de er grønnere og mykere enn de vedaktige (årets nyvekst på roser) Disse kan være lettere å få til enn vedaktige.

Rotningshormon er ikke nødvendig. Bakepulver kan kanskje prøves mer?

Tid på året for stikkingen kan ha stor betydning. Enkelte vedaktige går best hvis du tar stiklinger på etttervinteren.

Hvis stiklingen blir fanget mens du er på reise, så må den oppbevares fuktig. En plastflaske med en vannskvett er bedre enn å pakke den inn i våt tørkerull.

Alt du kan få tatt stikling av kan i prinsippet rotes, men det er ikke alt som er like enkelt. Ikke gi opp etter ett forsøk, prøv igjen, så finner du kanskje ut hva som er metoden for akkurat den planten.

For å redusere fordampingen, og fremme rotdannelsen, bør bladmengden reduseres. Ta vekk de fleste bladene, eller klipp av halvparten av hvert blad. Hvis stiklingen har knopper eller blomster, fjernes dette.

"The Rooting Database" har listet opp veldig mye om hva som er "metoden" for mange forskjellig planter, og nevner også hvor lang tid det tar, og vanskelighetsgraden.

Stiklinger på senhøsten
På denne tiden er det jo ikke stort å ta seg til i hagen. En fin innfallsvinkel til å prøve seg på stiklinger kan være senhøststiklinger av enkle ting som roter seg lett, og som ikke tørker ut alt for lett

Fremgangsmåte:
Bruk jord fra hagen, tilsatt noe for å gjøre den lett og luftig. Grov sand, grus, eller kattegrus. Ikke bruk for liten potte. Stiklingene kan godt settes ganske tett. Alle blader og bladrester må fjernes. 15-20 cm lange biter stikkes halveis ned i jorden, og settes et sted de er beskyttet mot direkte sol

Pakk gjerne inn etiketten i frysefolie og stikkk den dypt ned ute ved pottekanten, så vet du hva du har når det spirer til våren. Grav ned pottene, så holder de bedre på fuktigheten. Det er kald vind, som tørker ut stiklingene som er det største problemet, legg derfor gjerne snø over. Agrylduk kan også hjelpe. Når bladene kommer på forsommeren kan pottene flyttes til en plass med noe mer sol, de har da gjerne fått røtter og du kan planlegge hvor du skal ha dem.

Noen forslag:
Rips, solbær, stikkelsbær, bringbær, bjørnebær, jostabær.
Roser, rugosakultivarer er svært enkle.
Syrin
Spirea
Liguster
Pil (til fletting og gjerde?)
Fagerbusk
Gullbusk (Forsythia)


Og - aller viktigst: Husk etikett !!!


Sist oppdatert tirsdag 14. april 2009 16:59  

Mer om frø og formering