info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden De hagegale Reiser og treff Forumtreff 2001 - Trondheim (referat)

Forumtreff 2001 - Trondheim (referat)

E-post Skriv ut PDF

En stemningsrapport fra Cristina


Originaltråden

ADVARSEL: De av dere som ikke liker å høre om ting dere selv ikke har vært med på - styr unna .
De av dere som vil ha en versjon av forumstreffet er hjertelig velkommen til å lese videre.

Jeg lovet at jeg skulle komme tilbake med min stemningsrapport fra forumstreffet – så håper jeg andre kommer med sine, for hver rapport blir nødvendigvis individuell. Jeg kommer nok til å fokusere mest på selve reisen, og det sosiale, så får heller andre kommentere mer om det faglige. Men: Here goes:

På forhånd var jeg bekymret for at jeg skulle føle meg litt utenfor, siden jeg bare er hageamatør, mens de fleste andre er proffer. Dessuten visste knapt noen om min eksistens. Imidlertid har jeg ikke ledd så mye på så kort tid på mange år, og helgen ble både sosialt og faglig helt topp.

Jeg hadde tatt initiativet til felles togbestilling og fikk hjerte i halsen av begge gutta. Ståle dukket nemlig ikke opp før 30 sekunder før toget gikk,(fra Oslo) og Dag ikke før 5 minutter etter at toget hadde gått (fra Lillehammer) han var nemlig hellig overbevist om at vi ville kjenne igjen ham, så han hadde ikke tatt med plassnumrene.

Den første delen av turen fra Oslo var relativt rolig. Ståle og jeg hadde ikke truffet hverandre før og snakket pent og pyntelig om planter og viste hverandre blomsterbøker. Da Dag og vinen kom til ble det mer sus i serken, etter hvert som vi alle tre ble i veeldig godt humør og tonen ble mer og mer løssluppen. (Når er det greit for en dame å stikke hånden sin inn mellom bena på en mann? Når vesken med all kjeksen står plassert mellom føttene hans.) Åpningen av en pappvin med et nytt og komplisert åpningsmekanisme som skulle åpnes diskret utenfor de andre passasjerenes syn kom det jo etter hvert noen kommentarer om godt voksne menn som hadde problemer med å få den opp (vinen altså) og som trengte litt ekstra god tid.

På Dombås kom Ingrid på med kald brus og lokale spesialiteter ( etter all spisingen av ost kjeks, de skjønneste frukter samt nydelig kjøtt m.m. vagget vi av toget da vi kom så langt som til Trondheim) og vi begynte å miste litt kontrollen over glassene våre (colaen min havnet i setet mitt, Ingrids vin utover hele gulvet). (Hvor godt egnet er vin til å vaske gulv med: Ikke veldig godt egnet) Da Ingrid smilte strålende til den 100 år gamle damen som hadde sittet og sett misbilligende på oss siden Otta, og som nå plutselig fikk rødvin rundt seg på alle kanter og sa “Sånn går det når en tar med unga på tur” så lo vi så vi holdt på å dette av setene. For de som nå får inntrykk av at reisen var en fylle- og rølpetur så var den altså ikke det. Vi var meget diskrete og korrekte, selv om det nok ikke ville være noen overdrivelse å si at vi nok lo litt mer enn gjennomsnittet.

Fredagskvelden i Trondheim med festmiddag og de andre deltagerne var også helt topp, vi fikk da endelig plassert navn og ansikter. Ingen så ut slik som jeg hadde trodd, men det var en kjempesteming som del jo lett blir når folk med en felles interesse møtes, og særlig når man har reist så langt for å treffes. Aftenens latterbrøl var det Eileen som sto for da hun presenterte seg slik. Jeg er gift med Stephen. Synes dere ikke synd på meg? At to av deltagerne plutselig oppdaget at de hadde møttes for 30 år siden, men da helt uten noe blomsterprat, satte også en spiss på stemningen.

Hva kan jeg si om foredragene annet at de var inspirerende, morsomme, flotte og fascinerende, og da Hild etter å ha gått 30 minutter over tiden sin spurte om hun skulle stoppe var det ingen som sa et musepip for alle ville høre mer. Roseelskerne gikk i ekstase over Dags foredrag, staudeelskerne fikk vann i munn over Ståles kunstneriske bilder og over hva Viggo og Magnar klarte å få til i ugjestmilde strøk. (Til neste år på Toten håper jeg forresten Ingrid kan fortelle litt om hager i sone 8 – det hadde også vært utrolig spennende.) Latteren satt ellers løst under Stephens foredrag om spiselige planter på New Zeeland med opplysninger om hvor mange timer eller dager de måtte behandles før de sluttet å være giftige og begynte å bli spiselige. Interessante bøker om blomster lå utover så flere kunne se, og frø ble delt ut med rund hånd.

Om kvelden var vi ute og spiste, og hage- og annen prat fløt. Pinlige eller andre pauser var et ukjent fenomen; med den gærne gjengen som var der ble det ikke mulig å kjede seg.

Hjemreisedagen sa de på hotellet at jeg måtte binde skjerfet godt rundt meg, for det var orkan ute. Da vi skulle gå til stasjonen (5 min. gange) mente jeg først at dette var da knapt en frisk bris etter østlandske begreper, og måtte da betraktes som vindstille i Trøndelag, mne da vi krysset elven og Dags koffert plutselig befant seg i vannrett stilling i hånden hans, og vi begynte å få problemer med å se veien forsto jeg alvoret. “Da jeg fant luen min forsto jeg at dette kom til å gå bra” sa Ståle da han kom en liten stund etter oss med luen dratt godt ned over ørene. Forslag om å skrive en bok om “Min vei fra Royal Garden til Trondheim jernbanestasjon” som etter vår oppfatning langt ville overgå noe polfarergutta kunne prestere kom øyeblikkelig.

Toget tilbake var helt topp, det gled silkemykt av gårde og vi fikk eget bord så vi kunne breie oss utover med alle våre delikatesser fra turen oppover supplert med snacks, marsipan og belgisk sjokolade. Vi hadde mye latter og tøysing på vei hjem også, og vi avsluttet med det som skulle vært Irish Coffe, men som ble French Coffe, da jeg hadde bommet på mine småflasker og tatt cognac istedenfor whisky, men med krem på boks, innkjøpt kaffe og medbragt sukker ble det ikke så galt allikevel.

Jeg tror Dag ble overbevist om at tog ikke er så galt allikevel, og jeg hadde inntrykk av at både Ståle og Ingrid også var fornøyd med reisen.

Takk Dag for å ha kommet på ideen, takk Randi E og Magnar for å ha fulgt opp, takk Stephen, Viggo, Ståle og Hilde for deres flotte innlegg, takk Dag, Ståle og Ingrid for ypperlig reisefølge og takk alle sammen for entusiasmen og gleden. Hagefolk er supre mennesker!

Stor klem til dere alle fra Cristina
Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:48  

Mer fra reiser og treff