info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Planter Mat- og nytteplanter Portretter Allium x proliferum (Luftløk) -Stephens løkportretter - del 1

Allium x proliferum (Luftløk) -Stephens løkportretter - del 1

E-post Skriv ut PDF

Flerårige løk i Norge

Allium er en stor og variabel slekt på verdensbasis med rundt 750 arter, men bare en av artene er viltvoksende på den sørlige halvkule. Løk har vært dyrket til mat helt siden prehistorisk tid og er nevnt allerede rundt 3200 f. Kr. i Egypt. Utenom samlehager finnes det kanskje 10-11 arter som dyrkes eller samles viltvoksende til mat i Norge idag, men det er mange flere som kunne brukes. Flere av dem er så pene at de dobler som prydplanter om sommeren. Alle Allium-løk er spiselige, men ikke alle er like gode. Det er primært luftløk, pipeløk(takløk), hvitløk, bendelløk, gressløk, sibirgressløk, ramsløk og seiersløk vi regner med har vært dyrket i norske hager gjennom tidene.

Disse skal vi se litt nærmere på i en serie planteprofiler, skrevet i forbindelse med et prosjekt hvor vi ønsker tips fra publikum om gamle løktyper som har vært i dyrking i minst 40-50 år, eller løk som har forvillet seg fra gamle hager: http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2008/allium 


Fig.1 Innhøstede flerårige løk i forfatterens hage i Malvik, ST, 10. april (fra venstre): Tvistebladløk (Allium obliquum), Luftløk (A. x proliferum), Nikkeløk (A. nutans), Prairieløk (A. cernuum ”Pink Giant”), Seiersløk (A. victorialis), Pipeløk (A. fistulosum), Sibirsk-gressløk (A. schoenoprasum ssp. sibiricum), Ramsløk (A. ursinum) og vanlig gressløk (A. schoenoprasum).

1. Luftløk (Allium x proliferum)

(Engelsk: Egyptian Onion, Walkabout Onion, Topset Onions; Norsk: Luftløk, Etasjeløk, Toppløk, Egyptisk Løk, Treløk, Pensjonistløk; Dansk: Etageløg; Islandsk: Hjálmlaukar; Svensk: Luftlök; Finsk: Ilmasipuli)

Luftløk er en populær flerårig, hardfør løk som kan dyrkes over alt i Norge. Etter gressløk er luftløk kanskje idag den vanligste av de flerårige løkene i norske hager. Det er en kombinasjon av at folk verdisetter plantens pryd- og matverdi at den er blitt populær. I tillegg er det svært lett å lage nye planter. Istedenfor blomster danner luftløk en gruppe småløk i enden av de 50-100 cm lange stenglene. Bare ta en av toppløkene og press den ned i jorda er det som skal til. Dette er en typisk ”over-gjerdet” plante og det er mange som har fått luftløk fra venner og naboer, gjennom lokale plantesalg eller via bytting/salg via hagefora på Internett. Det er forresten flere andre Allium arter som danner toppløk eller yngleknopper, feks. strandløk (Allium vineale), vill-løk (A. oleraceum), bendelløk (A. scorodoprasum) og hardnakkete hvitløk (A. sativum), men toppløkene på disse artene er mindre enn hos luftløk.

”Dekorative”, ”En ting man bare må ha i hagen”, ”En av 10 urter som er lettest å dyrke”, ”De kommer år etter år og er flotte å se på i tillegg”, ”Tok med på jobben – populær”, ”Trives helt utmerket på Senja og har funnet veien til flere Troms-hager”, ”Luftløk er den første som spirer om våren” ”Morsom” ”Kunstverk” ”Gode å ha i bakhånd”
(Slik skriver folk om luftløk på hagefora i Norge).

Når jeg først fikk denne planten fra en hagevenn på 80-tallet var det som etasjeløk, men det er flere navn som brukes i Norge. Jeg liker best navnet ”Pensjonistløk” – grunnen til dette navnet er fordi man ikke behøver å bøye seg når man skal høste løken!

Faktaboks: Statistikk over bruk av norske navn på Allium x proliferum på norske hagefora (samlestatistikk fra søk på Hagepraten1) og Hagegal2))

Luftløk: 191 treff

Toppløk: 20 treff

Etasjeløk: 17 treff

Egyptisk luftløk: 5 treff

Egyptisk løk: 2 treff

Pensjonistløk: 1 treff

Treløk: 0 treff

Luftløk er dyrket i Norge i litt over 100 år, den eldste plantematerialet vi kjenner til stammer fra Udøy ved Mandal, og planten har vært i kultur siden tidlig på 1900-tallet. Til Sverige har planten også kommet i samme perioden (slutten av 1800-tallet), mens den er nevnt i Tyskland i 1794 og i Danmark i 1806. Luftløk skal også har kommet til England fra Canada i 1820 og navnet Canada Onion var i bruk i noen år.

Luftløk er tidligere antatt for å være en flerårig mutasjon av vanlig løk, Allium cepa var proliferum, men er idag regnet heller som en hybrid mellom vanlig løk og pipeløk (Allium fistulosum). Luftløk har derfor sannsynligvis oppstått flere ganger hvor foreldre-artene vokste sammen. Det finnes forresten former av begge foreldre-arter med toppløk. Luftløk er veldig hardfør og kan dyrkes over hele landet, takket være innblanding av den sibirske pipeløken.


Figur 2  Luftløk toppløk på en gammel sort som jeg har dyrket i 25 år
– er denne identisk med den amerikanske hovedsorten Catawissa?

De fleste tenker kanskje ikke  over at det er flere genetiske varianter av luftløk, men det finnes faktisk flere navnesorter i utlandet og det er minst to typer i Norge (se Figur 3).

Allium x proliferum er ellers delt inn i to grupper:

 HoveddyrkingsområdeNorsk navn
Eurasiatisk-gruppeN. Amerika, Europa, NØ AsiaLuftløk
Østasiatisk-gruppeKina, Japan, SØ AsiaWakegi-løk

Undertegnede har aldri sett eller hørt om noen som dyrker Wakegi-løk, som skal være en krysning mellom sjalottløk (Allium cepa var. aggregatum) og pipeløk.

I Europa er ikke navnesorter til salgs, mens i USA kan man kjøpe flere sorter: Catawissa, Amish, Mc. Cullar’s White, Heritage Sweet White, Moritz Egyptian, West Virginia Purple, Caudell Heirloom, Dawes Hill, Fleener, Minnesota Red, Volga German osv.. Noen av sortsnavnene vitner om lokale sorter som har blitt tatt vare på i flere generasjoner.

Det som skiller sortene er farge og størrelsen på toppløkene; hardførhet (det finnes lokale sorter i Florida, Texas, Pennsylvania, Canada m.fl.); om man dyrker sorten i hovedsak for toppløk eller løkene på bakkenivå og hvor raskt løkene deler seg. Sorten Catawissa, som er kanskje den vanligste sorten, skal ha oppstått i 1885 i Catawissa i Pennsylvania, er veldig hardfør og livskraftig. Sorten danner først en etasje med toppløker, som igjen vokser og danner nye løker (3 etasjer med løk til sammen; Figur 2). Det kan tenkes at dette er også hovedsorten i Norge.

Hvis man stopper dannelsen av toppløkene setter planten mer energi inn i jordløkene og de blir større enn ellers. Vårløkene blir også større med denne behandlingen.


Figur 3  Luftløk er mer enn bare luftløk
(fra venstre: Catawissa Red, Mc.Cullar's White og to sorter foreløpig uten navn fra norske hager)

Luftløk kan brukes i matlaging nesten hele året. Veksten kommer tidlig igang på våren, evt. midtvinters i mildværs-perioder. Man kan enten høster bladene slik man høster gressløk (da vokser bladene fort fram igjen), evt. kan man også bruker løken. Man kan fortsette å bruke bladene nesten hele sommeren ettersom løkene deler seg og nye friske blad kommer frem. Man kan også sette toppløkene om høsten til vårløk produksjon. Bladene, i likhet med de fleste flerårige løkene kan brukes i mange retter, slik som eggepai, stir-fry (wok), gryteretter, pizza, salat osv.

Etter midtsommer danner toppløkene seg. Hvis man søke på nett-hagefora i Norge så er det flere som synes at det er litt vel mye arbeid med de små løkene. Men, det har kommet frem at skrelling av toppløkene er egentlig ganske enkelt, hvis man kan teknikken:
”Dele løkene i to med en skarp kniv og klem eller pirke løken ut av skallet”
Det skal også hjelper å legge løkene i halvvarmt vann først.

Noen kulinariske tips som jeg har tillatt meg å ta fra Hagegal (2)www.hagegal.no) og
Hagepraten (1)www.hagepraten.no):

”Utrolig godt i og til eggeretter”
”Brukes hele i gryteretter”
”God i gryteretter eller som glasert løk”
”Brukes som perleløk”
”Skikkelig godt i lammefrikaseen”
”Jeg sylter luftløk. De er nydelig til all type kjøtt. Det er litt arbeid, men det lønner seg”
En oppskrift på syltet luftløk finnes på Hagepraten: http://tinyurl.com/3euf4q (Arne i Skien)

Kilder
Aasen, P.A., http://www.plantearven.no/Luftlok.htm
Facciola, Stephen 1990. Cornucopia II: A source Book of Edible Plants. Kampong Publications.

OPPROP
Undertegnede er interessert i a) å høre fra folk som har eller kjenner til en luftløk-plante som kan spores tilbake minst 40-50 år (feks. et løk tatt fra bestemors-hagen); b) høre fra folk som kanskje har andre sorter luftløk enn de som er avbildet i Figur 3. Se ellers
http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2008/allium
Kontaktdetaljene:
Stephen Barstow, Malvik, ST
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen ; (Mob.) 91529516

 

Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:09