info.hagegal.no

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Fremsiden Planter Mat- og nytteplanter Portretter Allium fistulosum (Pipeløk) -Stephens løkportretter - del 2

Allium fistulosum (Pipeløk) -Stephens løkportretter - del 2

E-post Skriv ut PDF

Flerårige løk i Norge

Dette er del 2 av en serie planteprofiler om gamle flerårige matløktyper i Norge. Forrige gang handlet det om luftløk. Et av luftløks foreldrearter er pipeløk, og denne skal vi nå se nærmere på.

Jeg minner om at dette er skrevet i forbindelse med et prosjekt hvor vi ønsker tips fra publikum om gamle løk som har vært i dyrking i minst 40-50 år, eller løk som har forvillet seg fra gamle hager; se http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2008/allium

2. Pipeløk (Allium fistulosum)

(Engelsk: Welsh Onion, Japanese Bunching Onion; Norsk: Pipeløk, Taklauk; Dansk: Pibeløg; Islandsk: Pípilaukur; Svensk: Piplök; Finsk: Pillisipuli)

Det er trolig at vikingene dyrket pipeløk og at Geirlaukr eller Spudlauk fra Norrøn tradisjon er identisk med denne. Men, bendelløk eller hvitløk kan det også ha vært. Det er kjent at pipeløk er dyrket i Kina iallefall tilbake til 200 f.Kr., den kom til Japan rundt 500 e.Kr. og deretter til Europa og Nord Amerika. I England ble den kalt for Welsh Onion, men navnet har ingenting med Wales å gjøre og kommer av det tyske ordet welsche i betydning fremmed.

Moderne genetisk analyse viser at pipeløk stammer fra Altai-løk (Allium altaicum), en viltvoksende løk som finnes i Sibir, Mongolia, Kina og Kasakhstan. Dette er en truet art pga masseinnsamling til mat. Altai-løk finnes også flyttet inn i hager i trans-Baikal området. Altai-løk skiller seg fra pipeløk gjennom små detaljer i løken og blomstene, bl.a. er blomstene litt mer gul-hvite enn hos altai-løk.

Bladene på pipeløk er i likhet med kepaløk (Allium cepa) og Altai-løk oppblåst og blomstene er hvite og danner et kompakt hode. Plantene blir vanligvis ikke mer enn 70-80 cm høye og danner etter hvert en tue på samme måte som gressløk.

Vi vet at pipeløk tidligere (på 1700-1800 tallet) var en viktig grønnsak i Norden. Ove Arbo Høeg forteller i Planter og Tradisjon at pipeløk var brukt som krydder og var også plantet på torvtak i øvre Gudbrandsdalen antageligvis som vern mot brann, derav lokalvnavnet taklauk (andre saftfulle planter som rosenrot og taklauk, Sempervivum tectorum var også brukt til dette). Planten er naturalisert enkelte steder, spesielt langs Gudbrandsdalen og står nå i Norsk Rødliste (en truet art fordi mange gamle hus med torvtak har blitt revet de siste årene).

Figur 1  Iflg. DNA-analyser viser det seg at pipeløk stammer fra viltvoksende Altai-løk (Allium altaicum) (bilde til venstre fra Utrecht Botanisk Hage, til høyre i undertegnedes hage i slutten av april). Plantene er ganske lik pipeløk.

Figur 2  Tidlig på våren kan pipeløk se slikt ut (hvis man er like uryddig som meg)
– løkene kan deles og brukes allerede på dette tidspunkt.

Figur   3  På våren kan man kutte planten helt ned til bakken. Bladene kommer fort opp igjen.

Figur   4 pipeløk blomster.

Gudbrandsdal Botaniske Forening har jobbet i mange år (i Prosjekt Pipeløk) med å kartlegge utbredelsen av og for å ta vare på denne takvarianten av pipeløk,  spesielt med tanke på å bevare planten på gamle tak. Mot slutten av 90-tallet var over 30 lokaliteter innrapporert fra Lillehammer til Otta og Vågå. Spesielt mange lokaliteter fantes i Sel-kommune og dette har gjort at Miljøverndepartmentet har bedt kommunen om å ta spesielt godt vare på pipeløk. Dette ble gjort som en del av postkortaksjonen tidligere i år, når Erik Solheim sendte ut postkort til alle landets ordførere med et ønske om at kommunene skulle ta godt vare på navngitte arter. Siden har det kommet opp en spennende lokal informasjons-side på nettet til ære for Pipeløken (http://www.otta2000.com/Diverse/Pipeloek/pipeloek.htm) med flere flotte bilder av pipeløk på torvtak, feks. http://www.otta2000.com/Diverse/Pipeloek/g2.jpg).

Figur 5  Pipeløk fra en gammel hage i Venabygd, Oppland (Gudbrandsdal-pipeløk).

I Lids Norsk Flora (2005) kan man lese at plantene i Oppland skiller seg fra den pipeløken som nå er dyrket med at de er lavere og har tettere blomsterstand og redaktøren Reidar Elven mener at den bør skilles ut som egen underart. Jeg fikk en plante fra Halldis Myhre Tvete fra Venabygd for noen år siden. Hun forklarte at hennes tua var minst 80 år gammel og at de kalte den Storlauk i familien, mens naboen sa Svenskelauken, kanskje fordi det var svenske åkergravere i området på 1950-tallet. Min erfaring er at Venabygd-løken er tydeligvis mindre (50 mot 70cm) og deler seg raskere i mange flere løk enn en vanlig pipeløk jeg fikk på 1980-tallet fra en hagevenn i Trondheim.

Pipeløk er idag en relativt sett lite brukt løk i Europa, mens i Øst-Asia er det noe helt annet. Mens man satset på Allium cepa (kepaløk/sjalottløk) i Europa satset japanere, koreanere og kinesere mye mer på fistulosum og pipeløk er idag en av de viktigste grønnsakene i et område som strekker seg fra Sibir til Indonesia (feks. Japanerne høstet rundt 500.000t i 1984!) I Europa og Norge brukte man tradisjonelt pipeløk som en flerårig grønnsak. Bladene kan feks. kuttes helt ned til bakken når som helst på året og brukes i salat og alle retter med vårløk. Da kommer nye blad snart opp igjen på samme måte som med gressløk. Hvis man lar planten blomstrer blir bladene grovere. Men, unge blomsterstilker er også gode. Hvis man prøver å være selvsforsynt med løk er pipeløk og andre flerårige løk særlig verdifull fra senvinters (når lagret eller overvintret purre og kepaløk er ferdig) frem til de første sjalottløk og kepaløk er klar ut på sommeren.

  

Figur 6  To varianter av norsk pipeløk like før blomstring: (nederst til venstre) min eldste sort er kraftigere og deler seg langsommere enn Gudbrandsdals-pipeløk .
(øverst; bakerst i bildet er to andre østasiatiske grønnsaker, Arctium lappa (Borre) og en bambus art).

Figur 7  Gamle sorter pipeløk taes vare på hos Nordgen (Nordisk genbank) i Alnarp i Sverige.
Her vises en sort samlet fra Søre Breden.

Jeg har hørt om folk som er blitt forvirret over at det noen gang står ettårige på frøposer av pipeløk og forklaringen er at, i motsetning til tradisjonene i Europa, er pipeløk dyrket primært som ettårige i østen som vårløk/salatløk. Sortsutvalget er stort og flere nye kultivarer deriblant F1 hybrider er sluppet på markedet hvert år og det finnes både rødstilket og hvitstilket sorter. Det er også vanlig med enkelt-stilk sorter i østen som ligner mer på purre enn vårt pipeløk. Dette er sorter hvor man har selektert bort tendensen for planten å dele seg. Et helt ekstremt eksempel er verdens høyeste pipeløk som er faktisk mannshøy (2,18m), dyrket til en grønnsaks-konkurranse i Zhangqiu i Øst-Kina; http://news.sina.com.cn/s/2007-11-09/005114265628.shtml. Det er utrolig at dette er samme art som vårt pipeløk!!  Plantene hyppes for å få til den lange hvite stilken.

De siste årene har det også blitt vanligere å bruke Allium fistulosum i Europa som vårløk/salatløk som høstes ung, men vårsådd Allium cepa kultivarer er nok fortsatt vanligst. Bruk av pipeløk til vårløk-produksjon betyr at man kan faktisk høste vårløk fra vår til høst (og til og med vinterstid på friland i varmere strøk av landet). Dette fordi det finnes pipeløk-kultivarer som er veldig hardføre slik at småplantene kan overvintres ute. Det er også lett å samle egne frø til vårløk-produksjon. Det er bare å la noen planter blomstre. Pipeløk setter rikelig med frø.

Undertegnede har i høst (2008) satt igang et lite forsøk med 14 forskjellige pipeløk sorter som skal både overvintres ute på friland og i et kaldt veksthus. Noen av sortene kommer fra Japan, noen fra Europa og noen fra Seed Savers Exchange i USA. I USA kalles pipeløk for bunching onions, fordi de deler seg til flere etterhvert og dette med hvor raskt de deler seg er sett på som en positiv egenskap (når det gjelder bladproduksjon).

Figur 8  Pipeløk produserer rikelig med frø. Prøv å så frø om høsten når de er modne til vårløk produksjon.

Figur 9  I østen finnes det et stort sortsutvalg av Allium fistulosum kultivarer med forskjellige bruksområder. Den håndskrevne frøposen øverst har jeg fått gjennom William Woys Weaver,  et medlem i Seed Savers Exchange i USA. Undertegnede har satt i gang et lite forsøk på overvintring av 14 sorter Allium fistulosum høsten 2008 til vårløkproduksjon.

Kontaktdetaljene:
Stephen Barstow, Malvik, ST
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen ; (Mob.) 91529516

Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:10